Gode forhold for solceller i Norge

Strømprisene har fått folk til å snu seg mot alternative energikilder. Selv i områder der solen gir minimalt med lys om vinteren, er etterspørselen etter solcellepaneler høy.
Meteorologisk institutt jobber sammen med blant andre Institutt for energiteknikk og NVE i prosjektet SUNPOINT om en ny og bedre oversikt over solressursene i Norge. Det endelige resultatet er ventet ferdig neste år.
Foreløpige beregninger for Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Juvvasshøe og Råde bekrefter at vi har gode muligheter til å utnytte solenergien over hele landet. De beste forholdene finner vi i Sør-Norge, blant annet i områdene langs Ytre Oslofjord og i høyfjellsområdene.
Fjerdedel av energibehovet
Et flatt solcellepanel med størrelse på en kvadratmeter, plassert i Råde mellom Moss og Fredrikstad, har en årlig solinnstråling på rundt 980 kWh. Solcellene nyttiggjør 20 - 25 prosent av dette til energi. Det betyr at hver kvadratmeter med solcellepanel kan gi minst 196 kWh per år.
Har man 20 slike paneler, vil man da nærme seg 4000 kWh, som ligger rundt en fjerdedel av det årlige forbruket til en gjennomsnittlig husstand (16.000 kWh ifølge SSB).
Blindern i Oslo har oftere skydekke enn Råde og får dermed litt lavere verdier. Men det er sannsynligvis mer å hente alle steder.
– Våre beregninger er gjort ut fra paneler som ligger helt flatt. Hvis man stiller panelene litt på skrå mot solen når den står på sitt høyeste i sør, vil det øke utnyttelsen, forteller forsker Erik Berge ved Meteorologisk institutt.
Solinnstråling, foreløpige beregninger:
Råde = 980 kWh per kvm
Blindern, Oslo = 938 kWh per kvm
Gløshaugen, Trondheim = 822 kWh per kvm
Bergen = 770 kWh per kvm
Tromsø = 669 kWh per kvm
Juvvasshøe = 1083 kWh per kvm
Høyt på fjellet
Verdiene for solinnstråling faller etter tur i Trondheim, Bergen og Tromsø. Dette påvirkes både av skydekke og av geografisk beliggenhet. Tromsø har som ventet liten gevinst av solceller på den mørkeste tiden av året.
Målinger fra Juvvasshøe viser at høyden over havet også spiller inn. Dette er en topp på 1894 moh, ikke langt unna Galdhøpiggen. Her oppe er det mindre forstyrrelser i atmosfæren, noe som andre steder kan dempe effekten av solstrålene. Her ligger verdiene godt over det som ble målt i Råde med årlige 1083 kWh per kvadratmeter.
– Også snø som ligger på bakken kan reflektere solen og gi en høyere innstråling i de månedene solen står høyest på himmelen. Dette er noe av forklaringen på hvorfor Juvvasshøe har kommet så godt ut, sier Erik Berge.
Sol som reflekteres av snø på bakken forklarer også hvorfor interessen for solceller er relativt stor også på Svalbard.
Kontakter
Pernille AmdahlKommunikasjonsrådgiverMeteorologisk institutt
Tel:41685884pernillea@met.noBilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Ny rapport: Endringene i Arktis kan påvirke været lenger sør12.5.2025 17:00:00 CEST | Pressemelding
Klimaendringene i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. En ny rapport beskriver kunnskapen om hvordan oppvarmingen kan gi ustabilt vær i tett befolkede områder i Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika.
Varmeste april noen gang for seks fylker i Sør-Norge2.5.2025 14:26:43 CEST | Pressemelding
Vi legger nok en måned med store kontraster i Norge bak oss. I sør var det varmt og vårlig. I nord var måneden kald og våt, og Finnmark fikk den våteste april som noen gang er registrert.
Ny varmerekord for en av Norges viktigste klimastasjoner30.4.2025 14:46:40 CEST | Pressemelding
April har vært en varm måned for store deler av Sør-Norge. Nå har en av stasjonene som er spesielt utpekt til å overvåke klimautviklingen i Norge, satt rekord med stor margin: – Viser en kraftig temperaturøkning, sier klimaforsker.
Klimaendringer preget Europa i 202415.4.2025 04:00:00 CEST | Pressemelding
Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent, og konsekvensene av klimaendringene var tydelige i 2024. Isbreene i Skandinavia og Svalbard smeltet rekordmye og havet var rekordvarmt. Stadig mindre av Europa opplever nå temperaturer under frysepunktet.
Mars var mer enn to grader varmere enn normalt1.4.2025 15:26:20 CEST | Pressemelding
Årets mars ble den 5. varmeste og 6. våteste vi har registrert. I Innlandet var det ekstremt vått, mens i sørøst har det vært tørt. I Nord-Norge har vi registrert det våteste halvåret noensinne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom