Oslofjorden og Vestlandet mest utsatt for fremmede marine arter
![Fremmede marine arter kommer til norske farvann via internasjonal skipstrafikk, og kan ha svært negative konsekvenser for våre økosystemer. Bildet fra Oslo havn, som er et av områdene med høyest risiko for innførsel av fremmede arter. Foto: Espen Bratlie / Samfoto.](/data/images/00908/25252004-d7c2-496c-b465-0f88743ffbb1-w_720.jpg)
Den viktigste årsaken til innførsel av skadelige fremmede marine arter er via internasjonal skipstrafikk.
Fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, Vestlandet og Rogaland har mellom 2300 og 3800 årlige anløp fra utlandet og blir i rapporten definert som områder med høy risiko for introduksjon av nye arter. De øvrige fylkene har mindre enn 1000 årlige anløp og defineres som områder med moderat til lav risiko.
Rapporten er laget av Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
–Denne kartleggingen av norske skipsanløp gir oss verdifull kunnskap om hvilke havner langs norskekysten vi bør følge ekstra nøye med på. Fremover blir det viktig å overvåke disse havnene, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å hindre alvorlige konsekvenser av nye fremmede arter, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Fremmede arter fraktes som blindpassasjerer til Norge
Fremmede arter fester seg på skrogene til skip eller skjuler seg i hulrom, og fraktes som blindpassasjerer til norske farvann. Begroing av skrog utgjør dermed trolig den største risikoen for innførsel av fremmede arter. Havner med mye skipstrafikk er derfor gjerne de første som får innført nye fremmede arter. Dette kan ha stor negativ påvirkning på norske arter og naturtyper.
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav(OSPAR) jobber med retningslinjer for å begrense problemet, som fortsatt utgjør en stor fare.
Tidligere har ballastvann bidratt til å spre fremmede arter, men dette blir nå regulert internasjonalt og har gitt positive resultater.
Disse havnene har svært høy og høy risiko
Totalt ble 157 641 skipsanløp til 143 norske havner fra oktober 2020 til november 2021 kartlagt. Ferskvannshavner og passasjertrafikk er utelatt.
Havner med mer enn 500 utenlandske anløp er kategorisert med svært høy risiko. Dette gjelder Fredrikstad, Oslo havn, Rafnes, Porsgrunn, Tananger og Mongstad.
Havner som har høy risiko er Drammen, Moss, Kragerø, Brevik, Larvik, Slagen, Horten, Kristiansand, Haugesund, Husøya, Kårstø, Breiviken, Stavanger, Egersund, Jøssingfjord, Sture, Bergen, Odda, Florø, Måløy, Ålesund, Elnesvågen, Averøya, Mo i Rana, Glomfjord og Narvik.
Resultatene viser atkysten av Sør-Norge er særlig mottagelig for fremmede arter. Dette skyldes både antall skipsanløp og varmere vann, som er mer tilpasset flere arter.
Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks bare toppen av isfjellet
Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks er fremmede arter som allerede finnes i norske farvann. For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne utvikle seg i Norge. Negative konsekvenser av fremmede arter er at de kan fortrenge norske arter, okkupere arealer, konkurrere om næring og føre med seg sykdommer.
–De fremmede artene som allerede er etablert i Norge er dessverre bare toppen av isfjellet, og det er en betydelig risiko for at vi kan få mange flere, sier miljødirektør Hambro.
Rapporten vurderer risiko etter hvor sannsynlighet for invasjon og samlet negativ effekt på økologien.
De farligste artene er de som kommer fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann. Og jo mer trafikk fra disse områdene, jo større blir risikoen for innførsler og etableringer. Klimaendringene og varmere sjøtemperaturer gjør også at flere arter vil kunne etablere seg langs norskekysten i fremtiden.
Eksempel på arter som er kommet med begroing på skip og/ eller plattformer er havnespy og djeveltunge.
Foreslår økt overvåking av norske havner
Rapporten peker på atdet er behov for en mer systematisk overvåkning og kartlegging av fremmede marine arter i Norge, både etablerte arter og arter som vi kan forvente kommer. På bakgrunn av denne anbefalingen har Miljødirektoratet gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å teste ut metodikk og opplegg for å overvåke utsatte havner. Overvåking er svært viktig for å kunne være tidlig inne med tiltak for å hindre konsekvenser av nye arter som kommer til Norge.
Nøkkelord
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder
![Fremmede marine arter kommer til norske farvann via internasjonal skipstrafikk, og kan ha svært negative konsekvenser for våre økosystemer. Bildet fra Oslo havn, som er et av områdene med høyest risiko for innførsel av fremmede arter. Foto: Espen Bratlie / Samfoto.](/data/images/00908/25252004-d7c2-496c-b465-0f88743ffbb1-w_240.jpg)
![Kartene viser ulik grad av risiko i norske havner. Grønn: Havner med ≤ 10 utenlandske anløp= lav risiko. Gul: havner som har > 10 og ≤ 100 utenlandske anløp = moderat risiko. Oransje: havner som har >100 og ≤500 utenlandske anløp= høy risiko. Rød: havner med > 500 utenlandske anløp har svært høy risiko. Kart: Havforskningsinstituttet](/data/images/00679/c995e386-eaae-45cc-a20e-4f65f0c97a6e-w_240.jpg)
![Kartene viser ulik grad av risiko i norske havner. Grønn: Havner med ≤ 10 utenlandske anløp= lav risiko. Gul: havner som har > 10 og ≤ 100 utenlandske anløp = moderat risiko. Oransje: havner som har >100 og ≤500 utenlandske anløp= høy risiko. Rød: havner med > 500 utenlandske anløp har svært høy risiko. Kart: Havforskningsinstituttet](/data/images/00809/260e7ce4-f958-4a8f-a067-f42ce03421ee-w_240.jpg)
Lenker
Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Mikroplast i heile Barentshavet24.7.2024 09:00:51 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finst i heile Barentshavsområdet og påverkar sjøfuglar og dyreliv. Det viser ein ny rapport.
Mikroplast i hele Barentshavet24.7.2024 09:00:23 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en ny rapport.
20.000 inngrep hindrar fisken frå å vandre opp i elvane15.7.2024 10:29:46 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønskjer hjelp til å få vite meir om kva hindringar fisken møter i elvane, ved at turgåarar og andre registrerer i ein app.
20.000 inngrep hindrer fisken fra å vandre opp i elvene15.7.2024 10:29:23 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønsker hjelp til å få vite mer om hvilke hindringer fisken møter i elvene, ved at turgåere og andre registrerer i en app.
Opnar 16 stengde lakseelvar – strammar inn i Varanger9.7.2024 15:42:00 CEST | Pressemelding
I Sør-Noreg opnar avgrensa laksefiske i 16 av 33 stengde elvar, og to av seks stengde sjøområde. I nord blir laksefisket stramma inn i Varangerfjorden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom