Jo mer oppdrett, desto større innblanding av oppdrettsgener i villaksen
I løpet av 50 år med lakseoppdrett har mang en oppdrettslaks rømt og tatt veien opp i nærmeste elv for å gyte. Slik har mange villaksbestander fått tilført oppdrettsgener. Men gener som får oppdrettslaksen til å vokse raskt og bli fortere klar for en middagstallerken, gagner ikke villaksen. Tvert imot gjør slik genetisk innkryssing, som vi gjerne kaller det, villaksen dårligere tilpasset livet i det fri. I villaksbestander med stor grad av innkryssing vandrer færre smolt ut til sjøen, og flere fisk dør i sjøen.
Men hvorfor har noen villaksbestander liten grad av innkryssing, og andre stor?
Nær en halv million skjell fra laks fanget i elv har blitt undersøkt for om fisken er en villaks (klekket i naturen) eller en rømt oppdrettslaks. Mer enn 50 000 villaks har blitt undersøkt for i hvilken grad de har innkryssing av oppdrettsgener etter gyting av rømt oppdrettslaks i naturen.
– Ved å kombinere disse to datasettene har vi modellert hvordan ulike faktorer i elv og hav påvirker graden av innkryssing, forklarer Ola Diserud, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger fra Rådgivende biologer, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NORCE, Universitetet i Bergen, LUKE (Finland), Ferskvannsbiologen, Naturtjenester i Nord og Miljødirektoratet, har de fått resultatene publisert i ICES Journal of Marine Sciences, og den viktige artikkelen har blitt valgt ut til Editor’s Choice.
Mye lakseoppdrett gir mye innkryssing av oppdrettslaks i villaksen
Resultatene viser at intensivt lakseoppdrett gir mye innkryssing i de nærliggende elvene.
– Det er ikke overraskende at det er oppdrettsintensiteten som er den viktigste faktoren, men resultatene bekrefter det vi tidligere har sett i mindre skala, sier Diserud.
Diserud understreker at de her har sett på alle elvene samlet, for å få det store bildet. For enkelte vassdrag kan spesielle lokale forhold være viktige for hvor vellykket gytingen til den rømte oppdrettslaksen blir.
– Vandringshindre kan begrense oppvandringen til rømt oppdrettslaks, noe som vil ha betydning for enkeltvassdrag. Men i det store bildet ser vi at denne faktoren ikke har så stor betydning.
Innkryssing vil fortsatt skje så lenge oppdrettslaks rømmer
Resultatene fra modelleringen viser at så lenge oppdrettslaks kan rømme fra oppdrettsanlegg og formere seg i det fri, vil villaksbestandene fortsatt være utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.
– Større oppdrettsfrie områder kan senke hastigheten på innkryssingen ved å øke avstanden mellom oppdrettsanlegg og villaksbestandene, men det vil ikke stoppe det, sier Diserud.
Les artikkelen: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and intogression into wild Norwegian Atlantic salmon populations.
Kontakt: Ola Diserud
Kontakter
Ola DiserudSeniorforskerNINA
Tel:932 18 823ola.diserud@nina.noOm Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Milde vintre er dårlig nytt for insektene2.5.2024 08:57:51 CEST | Pressemelding
Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom