PBL om endringer i barnehageloven: Bra med mer åpenhet, men dette løser ikke utfordringene i sektoren

Det sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) etter at kunnskapsministeren fredag la frem en lovproposisjon med forslag til nye reguleringer av økonomien i private barnehager.

I lovproposisjonen foreslår regjeringen blant annet:

1. Hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
2. Private barnehager får forbud mot å drive annen virksomhet i barnehageforetakene.
3. Private barnehager skal ikke kunne ta opp lån andre steder enn i finansforetak.
4. Private barnehager skal ha meldeplikt til kommunen ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Høyere kostnader, lavere kvalitet

Jørn-Tommy Schjelderup sier at forbud mot å drive annen virksomhet i barnehageforetaket bør være uproblematisk dersom det gis nødvendig åpning for virksomhet som er tett knyttet opp mot barnehagens virksomhet, for eksempel utleie av lokaler til arrangementer.

Han mener det også er positivt å innføre meldeplikt ved salg eller opphør, slik at kommunen til enhver tid har best mulig oversikt over sektoren den er myndighet for.

Når det derimot gjelder spørsmålet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, mener Schjelderup at det vil påføre barnehagene mer enn 100 millioner i årlige økte kostnader uten at det kommer høyere barnehagekvalitet ut i andre enden.

Da et alternativt forslag – om i stedet å innføre et krav om regnskapsmessig skille mellom barnehager i et konsern – var ute på høring i fjor, skrev departementet følgende:

«Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag om krav og egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»

Heller ikke forslaget om å forby barnehager å ta opp lån andre steder enn i finansinstitusjoner, vil etter PBLs syn bidra til høyere kvalitet i sektoren.

Strengt regulert

Private barnehager er allerede den mest regulerte sektoren i skjæringspunktet mellom offentlige og private virksomheter. Barnehageloven stiller tydelige krav om bemanning, pedagogtetthet og hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan brukes. Og i et resultatregnskap, der revisor blant annet skal kontrollere om penger er brukt i tråd med lovverket, sendes hvert år inn til myndighetene.

– Men en sektor som hvert år mottar mer enn 20 milliarder kroner i offentlige tilskudd skal likevel ha respekt for at offentligheten ønsker mest mulig innsyn. Derfor stiller vi oss grunnleggende positivt til reguleringer som kan bidra til enda bedre kontroll, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Man bør likevel tilstrebe seg reguleringer som er effektive, men som ikke trekker hundrevis av millioner kroner av offentlige tilskudd og foreldrebetaling bort fra barnehagenes kjernevirksomhet og til administrasjon og byråkrati.

Berører ikke hovedproblemet

Jørn-Tommy Schjelderup beklager at regjeringen gjennom denne lovproposisjon ikke berører det han oppfatter som de største utfordringene i barnehagesektoren akkurat nå.

– Vi har et tilskuddssystem som er i ferd med å ta knekken på veldig mange barnehager der ute. Hver eneste uke får PBL henvendelser fra barnehager som ikke vet hvordan de skal klare seg gjennom 2022. Marginene i sektoren har de siste årene vært fallende og er på vei ned mot null. Men i stedet for å ta inn over seg denne virkeligheten, bygger politikerne nye forslag på gamle og utdaterte tall fra før bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm ble innført.