3 av 10 kommuner sier at rasisme ikke er et problem i deres lokalsamfunn

I 2016 gjennomførte Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom en kartlegging av norske kommuners arbeid mot rasisme. På det tidspunktet hadde kun Oslo kommune en handlingsplan mot rasisme. I 2022 kom det nye tall, mye går i riktig retning – men vi har en lang vei å gå.

Av landets 356 kommuner var det 125 som svarte Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom på spørsmål om det foreligger en handlingsplan mot rasisme. 38 kommuner oppgir handlingsplaner som i noe grad innebærer konkret arbeid for å bekjempe rasisme.

Tall fra 2022 viser at Oslo kommune ikke lengre er alene om å ha en handlingsplan mot rasisme, i dag er det økt til nesten 10% med 12 kommuner som har kommuniserte en slik plan. 

- Når vi vet at det er 25% mindre sjanse for å innkalt til jobbintervju om du har et utenlandslignende navn, at barn opplever grov rasisme på skolen og at melaninrik ungdom blir nektet adgang på utesteder kun basert på utseende må både grasrota og beslutningstakere ta aktivt grep. Det er ikke nok å være en ikke-rasist, man må være en aktiv antirasist, sier Ammal A. Haj Mohamed, leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Kommuner ser ikke utfordringen med rasisme: Under kartleggingen oppga 3 av 10 kommuner at «de ikke har hatt saker som har gjort det nødvendig å jobbe frem en slik handlingsplan» eller at «rasisme ikke er et problem». Dette har ingen noe grunnlag for å hevde med dagens manglende forskning på feltet, mener Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom som savner mer kunnskap og kjennskap til dagens utfordringer knyttet til rasisme.

- Å hevde at rasisme ikke eksisterer i en norsk kommune basert på at man selv ikke har opplevd eller vitnet rasisme er naivt. Et problem er fortsatt et problem selv om det ikke er et problem for deg personlig. Vi må ha politisk vilje og tydelige ledere fra hele befolkningen i kampen mot rasisme, sier Ammal A. Haj Mohamed.