Økning i antall erstattede tamrein i fjor

– Erstatningsutbetalingene vil naturlig variere fra år til år. Den tøffe vinteren for to år siden har gitt høyere dødelighet og økt sårbarhet for rovvilttap, og en viss økning i noen rovviltbestander har medvirket noe til økte tap. Samtidig ser vi en stor økning i rein erstattet på grunn av tap forårsaket av kongeørn som er vanskelig å forklare, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Statsforvalterne utbetalte 105 millioner kroner i erstatning for tap av tamrein til rovvilt i reindriftsåret 2020/2021, en økning på omtrent 13 millioner fra året før. Det er en økning på 18 prosent.

Erstatningstallene har variert fra år til år de siste ti årene. Selv om det har vært en økning de siste to årene, er det foreløpig ingenting som tyder på en trend i tapsutviklingen.

Staten har utbetalt erstatning for nesten 23 000 tamrein i reindriftsåret 2020/2021. De siste 10 årene har dette tallet svingt rundt 20 000 dyr. Tapene er størst i Finnmark, og særlig i Vest-Finnmark.

Se vedlagt figur 1: Omsøkt og erstattet tamrein siste 10 år.

I Rovbase kan du selv hente ut statistikk fra erstatningsoppgjøret. Tallene kan også brytes ned på reinbeitedistrikt eller område.

Sammensatte årsaker til økningen

En svært tøff vinter for to år siden gjorde tamreinen mer sårbare for rovdyr og medførte høyere tapstall i forrige erstatningsoppgjør. Denne sårbarheten har nok vedvart og også medvirket til de relativt høye erstatningstallene vi ser for 2020/2021.

Utover dette er det vanskelig å utpeke enkeltfaktorer som har hatt avgjørende betydning for økningen i totale erstatningsutbetalinger.

Når reineiere tar kontakt undersøker Statens naturoppsyn (SNO) reinkadaver for å finne ut om reinen er drept av rovvilt. Bare en mindre del av tapte dyr vil kunne gjenfinnes og påvises på denne måten. For 2020/2021 er 5,3 prosent av all tamrein som ble erstattet påvist tapt til rovvilt etter dokumentasjon fra SNO.

Statsforvalteren beregner hvor mye som skal erstattes utover påviste tap, og hvordan de tapte dyra skal fordeles på de ulike rovviltartene. For å beregne dette brukes blant annet kunnskap om rovviltbestandene i områdene og kunnskap om hvor stort potensiale de forskjellige artene har for å skade tamrein.

– På noen områder er kunnskapen mangelfull, og det varierer dermed hvor presise verktøy statsforvalteren har for å beregne det totale tapet til rovvilt. Dette vil særlig gjelde tap til kongeørn, sier Hambro.

Fordeling av tapsårsak påvist av SNO ser du i vedlagt figur 2.

Fordeling av tapsårsak totalt i erstatningsoppgjøret ser du i vedlagt figur 3.

Kongeørnskader øker mest

Over halvparten av økningen i erstattede dyr tilskrives skader fra kongeørn.

– Flere påviste tap til kongeørn enn tidligere år har utløst en større andel rein som er erstattet. Men andelen som kan påvises er liten, og det har ikke vært en endring i kongeørnbestanden som kan forklare økningen, sier Hambro.

Kongeørn er først og fremst predator på kalver. Tamreindriften er en utmarksnæring og drives slik at det i mange tilfeller er vanskelig å anslå hvor mange kalver som fødes, og hvor stort det tidlige tapet er.

– Vi bruker en modell for å beregne produksjon av kalver, og ofte går det en del tid før merking av reinen slik at det er vanskelig å vite hvor store tapene har vært i perioden mellom kalving og merking. I tillegg har vi mindre kunnskap om hvor store tap kongeørn kan forårsake enn vi har for de andre rovviltartene. Dermed kan statsforvalternes beregninger være mindre presise når det kommer til tap forårsaket av kongeørn, sier Hambro.

Jobber for å øke kunnskapen

For å få bedre kunnskap om kalvetilgangen har Miljødirektoratet bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeide en ny modell som benytter ulike parametere for å forutsi den mest sannsynlige kalvetilgangen i de forskjellige reinbeitedistriktene.

– Denne modellen vil etter hvert bli benyttet av forvaltningen, og kan på sikt gi bedre presisjon når statsforvalteren behandler erstatningssakene, sier Hambro.

Miljødirektoratet har samtidig i flere år jobbet for å etablere et forskningsprosjekt i Troms eller Finnmark for å øke kunnskapsnivået om kongeørn som tapsårsak på tamrein.

Både Sametinget, Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) og rovviltnemnda i Troms og Finnmark (region 8) har etterlyst kunnskap om dette, og har deltatt i prosessen med å utforme dette prosjektet.

– Så langt har vi ikke fått på plass et kunnskapsprosjekt på kongeørn og tamrein i Troms eller Finnmark. Det er blant annet utfordringer med å finne samarbeidspartnere i reindriften i godt egnede studieområder. Det pågår tilsvarende forskning knyttet til tap av sau forårsaket av kongeørn, som er med på å bidra med viktig kunnskap, sier Hambro.

Flest rein erstattet i Troms og Finnmark

To tredeler av alle erstatningsutbetalingene skyldes tap av tamrein i Troms og Finnmark, og det er også her økningen har vært størst fra året før.

Se vedlagt figur 4 Omsøkt og erstattet tamrein i 2020-2021 etter reindriftsområde

Ifølge Statsforvalteren i Troms og Finnmark kommer økningen i Troms og Finnmark i stor grad av at antall rovviltskader dokumentert av SNO har vært høyt i forhold til de foregående to årene. I tillegg peker statsforvalteren på en økning i antall ungekull for gaupe og jerv i 2020.

Les mer om forvaltning av rovvilt

Les mer om status for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn på Miljøstatus.