Energinasjonen Norge må stille opp for Europa

Sårbare energiforsyning
Det er uvirkelige scener som nå utspiller seg i Europa. Den største energileverandøren til Europa, Russland, har gått til krig mot demokratiet Ukraina. Europas beredskapsmessige sårbarhet på energiområdet er til fulle eksponert både gjennom opptrapping mot krigen, og i krigens tragiske kulminasjon. Det paradoksale er at Russland i noen grad får dekket deler av krigskostnadene av EU ved at de nå får bedre betalt for gassen de eksporterer, en prisoppgang som nærmest utelukkende er drevet av deres krigføring.

Russland dekket i 2020 hele 40 prosent av gassetterspørselen i Europa. Norge dekket 16 prosent. Det resterende ble dekket av land som Qatar og Algerie - land som med hensyn til menneskerettigheter og demokrati har betydelige likhetstrekk med Russland. Slik påpekt i Aftenposten 24. februar 2022, søker derfor EU mot Norge for å få en energiforsyning som i mindre grad gjør dem eksponert for politisk press fra autoritære stater.

Norsk gass er en del av løsningen
Hva er så Norges respons på Europas forespørsel? Det enkle svaret er mindre leting. I budsjettavtalen med SV fra november i fjor slås det fast at man i 2022 ikke skal utlyse nye områder oljeselskapene skal lete på. Mens våre allierte desperat henvender seg til Norge med sikte på å få løst energikrisen, ser vi altså en annen vei. Dette er nærmest definisjonen på å la sine venner i stikken.

Hva er så begrunnelsen for å la være å lete? Jo: klima. Man antar altså at om Norge ikke finner olje og gass på nye felter, vil Europas etterspørsel synke. Problemet med denne logikken er at det nettopp er klima som driver opp Europas etterspørsel etter gass. Når Europa nå innfører stadig høyere avgifter på utslipp av Co2, blir den sterkt forurensende kullkraften mindre lønnsom, og den mindre forurensende gassproduksjonen mer lønnsom. Ved å la være å lete, bidrar vi altså hverken til å nå Europas klimamål eller til å redusere deres beredskapsmessige sårbarhet på energiområdet

Økt fortjeneste må finansiere grønt skifte
Som en storeksportør av både olje og gass, tjener Norge nå paradoksalt nok på den energikrise Europa opplever. Vi må vokte oss vel for ikke å bli fremstilt som en krigsprofitør. Deler av inntektsøkningen som følge av energikrisen må derfor settes av til å løse den andre pågående krisen, nemlig klimakrisen. Norge bør derfor intensivere satsingen på fangst og lagring av Co2 fra gassbasert energiproduksjon, og gjennom fortsatt satsing på klimavennlig hydrogenproduksjon bidra til at tungtransport og skipsfarten fremover kan bli utslippsfri.

Lederne oppfordrer derfor Stortinget og Regjeringen til å snu og åpne opp for leting etter olje- og gassressurser på nye områder, og samtidig intensivere satsingen på hydrogen, karbonfangst og lagring, samt energivennlig havvind- og batteriproduksjon.