Bok eller skjerm - hva mener egentlig eleven om iPad i skolen?

Samarbeidsprosjektet GrunnDig – Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov – ser blant annet nærmere på forskning som belyser hva som skjer når alle elever i norsk skole får sin egen, digitale enhet. Mest vanlig er det med iPad på barneskolen og PC eller Chromebook på ungdomsskolen. Fordi nettbrettet ofte er det mest diskuterte av disse tre digitale enhetene, har prosjektet lagt vekt på to notater om nettbrettet.

De første to forskningsnotatene fra prosjektet om temaet – «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy» og «Bruk av nettbrett i barneskolen» – er nå publiserte. Forskningsnotatene er baserte på internasjonale review-er, der forskerne går gjennom studier som belyser samme fenomen. I dette tilfellet handler det om elevenes opplevelse av nettbrettet.

Ville høre elevenes stemme

Øystein Gilje, professor ved Universitetet i Oslo og leder for FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) er en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet, gjennom sin professor 2-stilling ved UiS i 2022.

Han er opptatt av å sette de internasjonale forskningsoversiktene inn i en norsk sammenheng:

– Det er alltid krevende å se på et så stort forskningsområde som digitalisering i skolen. Og internasjonalt er det svært mange forskningsoversikter som legger vekt på helt spesifikke tematikker eller bruk av digital teknologi i fag. Vi ønsket å få mer systematisk kunnskap om elevers oppfatning av den digitale skolen, og var særlig opptatt nettbrettet. Altfor ofte er det politikere, foresatte eller lærere vi hører diskutere og drøfte spørsmål om nettbrett i skolen. Og kanskje litt for sjelden hører vi elevens stemme, sier utdanningsforskeren.

De fleste elever positive til nettbrettet

Som en del av GrunnDig – prosjektet blir det i 2022 publisert en rekke forskningsnotater. Det første, «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy», er basert på en forskningsoversikt som har sammenfattet 41 studier fra ulike deler av verden. Gjennomgangen av studiene viser i hovedsak at elever i grunnopplæringen er positive til nettbrett i skolen - de oppfatter dem som lette å bruke, tilpasset læringsbehovene deres og de har positive holdninger til nettbrettbruk.

Men selv om de fleste elevene har en oppfatning av nettbrett som et godt læringsverktøy, mener enkelte elever det motsatte. Disse legger særlig vekt på at nettbrettet ikke hjelper dem å studere og lære, og at den digitale undervisningen ikke er mer interessant. De forteller blant annet at det er vanskelig å skrive tekster på nettbrettet og at de foretrekker å bruke penn og papir i mange situasjoner.

Gilje mener at det er viktig at debatten om nettbrettet tar høyde for at lærere har lov til å ha ulike oppfatninger om hva som er god undervisning og hvordan eleven kan vise sin kompetanse i et spesifikt fag.

Undervisning med og uten nettbrett

Det andre forskningsnotatet, «Bruk av nettbrett i barneskolen» presenterer en kunnskapsoversikt basert på 163 studier, i hovedsak fra spansktalende land. Denne undersøker blant annet om lærere i barneskolen underviser på en annen måte når de bruker nettbrett enn når de bruker tradisjonelle undervisningsverktøy, og om bruk av nettbrett virker positivt eller negativt inn på barnas læring.

Forskningsnotatet viser til at mange lærere riktignok underviser for en stor del på samme måte som før, selv om de har fått et nytt verktøy med nye muligheter. Det konkluderes i notatet med at bruk av nettbrett i undervisingen har en større positiv enn negativ effekt på elevenes læring.

– Utfordringen for lærerne er å ta i bruk den digitale teknologien i skolen på en slik måte at den skaper muligheter for elevmedvirkning over tid. Det er mange områder elever kan være med på å bestemme. For eksempel kan lærere på ungdomsskolen drøfte vurderingskriterier med sine elever, eller la de få valgfrihet til å velge mellom ulike type tekster der de kan vise sin kompetanse i faget, sier Gilje.

GrunnDig-samarbeidet og -forskningen fortsetter utover våren og prosjektet ferdigstilles høsten 2022, blant annet med flere forskningsnotater og podkaster.