Klimatilpasning er avgjørende for matsikkerheten

- I tiår har norske politikere oversett klimaendringenes negative konsekvenser for mennesker og planeten, særlig i fattige land, og behovet for at vi mennesker aktivt må tilpasse oss til disse endringene, fortsetter Odegard. FN klimapanels andre delrapport på åtte år bekrefter og forsterker det forskere og bistandsorganisasjoner som Utviklingsfondet lenge har varslet om: klimaendringene rammer allerede hardt, men de rammer hardest de som har minst og har naturressursene som sitt livsgrunnlag, som landbruk og annen matproduksjon. De fattigste er også svakest rustet til å tilpasse seg de kommende klimaendringer.

FN klimapanel understreker at utslippskutt fortsatt er avgjørende, men vinduet for å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene lukker seg nå raskt med økende temperaturer, særlig i fattige land. De siste fem årene har sulten i verden økt kraftig, som en konsekvens av klimaendringer, konflikt og korona.

- Vi vet godt hva som skal til for å få et klimarobust landbruk og forhindre sult. Det som mangler er den politiske viljen i rike land til å bruke ressurser på dette. De som nå ikke innser dette nå, har rett og slett hodet i sanden, sier Jan Thomas Odegard. - Verden og Norge kan ikke lenger bare reagere med kortsiktig tiltak på klimarelaterte naturkatastrofer, men må gjøre en mye større innsats over tid for å tilpasse landbruket og forvaltning av naturressursene.

FN klimapanel bekrefter at klimaendringene vil øke i omfang og kraft de neste tiårene selv med solide utslippskutt. De sosiale og økonomiske konsekvensene vil bli svært alvorlige om vi ikke setter i gang kraftfulle tiltak for særlig de mest sårbare kan tilpasse seg klimaendringene. De menneskelige lidelsene vil bli enorme dersom deler av verden blir ulevelige på grunn av klimaendringene.

- Det er skammelig at Norge og flere andre rike land fortsetter å øke produksjonen av fossil energi, når vi vet at dette er hovedårsaken til klimaendringene, sier Generalsekretæren i Utviklingsfondet.

- Klimarettferdighet må bli sentralt i norsk utviklingspolitikk, ifølge Odegard. - Dagens bidrag til klimatilpasning fra rike og store utslippsland land som Norge er altfor lavt, og i strid med Paris-avtalen. Rike land som Norge nekter også å finansiere tap og skade som følger av klimaendringen, til tross for at dette var det viktigste kravet fra 140 land med 5 milliarder mennesker under klimatoppmøtet i Glasgow i november.

FN klimapanels rapport understreker hvor kort tid vi har på å iverksette kraftfulle utslippskutt som demper klimaendringene og gjør verden bedre i stand til å håndtere økende endringer. Rapporten viser at uten raske og kraftfulle tiltak står vi i stor fare for å få en verden med klimaendringer vi ikke vil klare å tilpasse oss. Tilpasningstiltak som fungere opp til 1,5 graders økning vil ikke fungere når snittemperaturen øker til to grader.

- Regjeringens løfte om en tredobling av støtten til klimatilpasning innen 2025 er et positivt første skritt, men er ikke nok fordi norske bidrag så langt har vært lave. Rapporten er en klar oppfordring om at mest mulig av denne økningen må komme allerede i 2023 for å ha best mulig effekt.

- Finansiering av effektive klimatilpasningstiltak er ikke en kostnad, men en investering i en bedre framtid med mindre lidelse, mindre utgifter til nødhjelp, mindre konflikt og til syvende og sist bedre utvikling og overlevelse. Slike tiltak kan spare oss for enorme utgifter i framtiden og vil derfor være den beste investeringen vi mennesker noen gang har gjort.