- Det er ikke noe radikalt nytenkende i det jeg skriver, sier artisten, men jeg tror det er viktig å stadig minne ungommen på hvordan livet ser ut etter at man fyller 20.

I sin nyeste låt "Alexanders konfirmasjon", som i utgangspunktet er skrevet direkte til nevøen hans, retter Andy sin livserfaring mot unge i et håp om å gi dem et glimt av hva som finnes lenger fremme.

- Jeg har vært 20 år jeg også. Og jeg føler meg ikke veldig annerledes i dag enn den gang. Men den gang handlet alt om fremtiden, hva jeg skulle oppnå og hvor rik jeg skulle bli.

Presset man ikke ser skaper angst

Andy mener han ser en økende tendens i samfunnet til å fokusere på saker som føles riktig, men som ikke gir annet enn angst, stress og ulykkelige skjebner.

- Det er et stadig større press på unge for å gjøre alt "riktig". Da jeg vokste opp var det ingen som fant det ut hvis man gjorde noe skikkelig dumt. I dag risikerer du å bli offentlig uthengt i sosiale medier, kansellert hvis du sier én feil setning, eller ødelagt av en usann anklage fordi ingen tar seg bryet med å sjekke fakta så lenge de kan kaste seg på med en moralsk pekefinger. Derfor blir det enda viktigere å søke det som gjør deg lykkelig.

- Er det én ting jeg håper å oppnå med denne låten så er det å få flere til å ikke søke trender, gjøre noe som helst bare fordi man tror man må, eller å "please" en utvalgt gruppe mennesker, men heller tenke etter hva man selv egentlig vil.

Artisten trekker frem bilmerkene Porsche og Ferrari som eksempler.

- Lenge trodde jeg at jeg ønsket meg en Porsche. At det ville gjøre meg lykkelig. Men jeg spurte aldri meg selv hvorfor jeg trodde dette. Da jeg endelig turte å være ærlig med meg selv, måtte jeg innse at jeg ønsket Porsche fordi jeg trodde det ville få meg til å se vellykket ut.

- Men tror du ikke ungdom flest vet dette i dag?

- Jeg tror ungdom vet mye. Men jeg tror også at de fleste ender opp med å gjøre som folk flest på områder de ikke engang tenker over. Vil du ha en familie? Hvorfor? Vil du eie bolig? Hvorfor? Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre noe av dette. Men man bør vite hvorfor.

- Det går litt tilbake til det jeg startet med. De voksne som ikke turte å satse på livet som kunstner fordi de var redde for at de ikke ville tjene nok penger. Men nok til hva? Til å ha et større hus og en finere bil som du aldri ser fordi du bruker mesteparten av tiden på jobb, og kommer hjem til mer å vedlikeholde som du egentlig ikke har lyst til?

Hva er suksess?

- En ting jeg liker dårlig er at suksess i dag stadig oftere måles i penger og antall utmerkelser. Det har blitt en økende tendens til å snakke om "han eller hun er verdt så og så mye penger". Nei, de har så og så mye penger. Eller verdier som har denne prisen. Men hva de er verdt? Det vil jeg si ikke kan måles. De er mennesker.

Artisten trekker frem gamle tekster som er gjengitt i omtrent alle verdens land i tusener av år.

- Suksess bør være noe man selv definerer. Hva er suksess for deg? Hva ønsker du å få ut av livet? Og hvorfor? Du trenger ikke engang vite alt. Bare spør deg selv, hva ville være morsomt å prøve nå?

- Mange vil nok si at jeg ikke er et eksempel på suksess. Jeg har gått skikkelig på trynet et par ganger, og ikke oppnådd noe som har blitt lagt merke til i særlig stor grad. Men det siste året har jeg vært en suksess fordi jeg endelig har begynt å spørre meg selv hva jeg har lyst til å gjøre med livet. Og så gjør jeg det. Det spiller ingen rolle hva noen andre mener. Jeg er lykkelig.

Ikke la frykten styre

Når man kan henges ut verden over nærmest ved en tilfeldighet eller misforståelse er det ikke rart flere i dag lever med en frykt, mener artisten. Når man i tillegg lever i en tid der det forventes at du skal dele alt du gjør, sanke en stor mengde likes og følgere for å oppnå status, og gjøre dette uten at du tråkker over feil grenser, så blir det nærmest uutholdelig for mange unge.

- Jeg har vært på nippet et par ganger til å oppnå det andre kanskje ville mene var suksess. Med låten "Odins Kall" begynte jeg å få en del oppmerksomhet. Etter kortfilmen "Livet med døden" var det en del i filmbransjen som ville kaste seg på å utvikle serien videre med meg.

- Men jeg ble redd. Redd for oppmerksomheten. Redd for å ikke kunne prestere godt nok. Redd for å skuffe. Så jeg bare trakk meg unna, og lot det hele falme ut. Flere ganger.

- Denne gangen prøver å være mer bevisst på at jeg lager ting for å underholde, fordi jeg liker det, og fordi ingen egentlig vet hva livet handler om uansett. Jeg vet bare at man bør behandle andre bra, og ellers gjøre som man vil.

Dette er også budskapet artisten ønsker å nå frem med til dagens unge.

- Ikke la dere styre av andres meninger. Gjør det som gjør deg glad. Det føles ikke sånn nå, men når du er 80-90 år gammel og ser tilbake på livet, så vil det føles som om alt gikk veldig fort. Og det siste du vil er å angre på at du brukte så mye av tiden din på å være noe for alle andre enn deg selv.