Gift fra bildekk kan skade fisk

Det startet med en uoppklart sak: Hva drepte fisken i elva Homla? Høsten 2018 oppsto en akutt og relativt omfattende fiskedød i laksevassdraget Homla i nærheten av Trondheim.

Det ble spekulert i om en rotenonbehandling lengre opp i vassdraget samme høst kunne ha vært årsaken. Men etter nøye vurderinger og flere undersøkelser og målinger der både forvaltning og flere forskningsinstitusjoner har vært involvert, ble denne antagelsen - om ikke avskrevet - så i alle fall svekket. Så langt har man ikke vært i stand til å avgjøre hva som førte til fiskedøden.

Forurenset vann som renner ut i miljø kan forårsake fiskedød

Bildekk inneholder et kjemikalie som omdannes til et stoff som kan være svært giftig for fisk, viser amerikanske undersøkelser. Da forskere fra Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning undersøkte vannprøver fra kunstgressbanker, tunnelvask og veier avdekket de overraskende mengder av giftstoffet.

E6 krysser elva Homla, og det fører til avrenning av vann fra veien og Stavsjøtunnelen til Homla. Avrenning fra tunnelen etter vask har blitt lansert som en annen mulig faktor som kan ha bidratt til fiskedøden i 2018.

– Kanskje var det et resultat av flere uheldige faktorer som virket sammen og skapte en uheldig cocktail-effekt eller kanskje har man så langt ikke lett etter riktig årsak, sier Roar Sandodden som er seniorforsker innen miljø og smittetiltak ved Veterinærinstituttet.

En amerikansk studie beskriver et kjemikalie i bildekk som er knyttet til akutt fiskedød på laksearten coho i Nord-Amerika. Stoffet 6PPD utgjør hele 1-2% av bildekk. Dekkene slites mot vegbanen og mister små dekkpartikler; 6PPD i partiklene reagerer med ozon* i lufta og danner 6PPD-kinon (6PPDQ).

Sandodden forteller at forsøk som er gjort i Canada og USA viser at stoffet 6PPD-kinon er akutt giftig for voksen coho-laks, som allerede er en truet art i Nord-Amerika, mens forsøk på andre arter av stillehavslaks viser at det fører til dødelighet hos noen laksearter mens andre ikke.

Vannprøver fra både veinavrenning og ved kunstgressbane hadde verdier over dødelighetsgrensa

Fedor Kryuchkov som forsker på området kjemi og toksinologi ved Veterinærinstituttet, har undersøkt vannprøver fra ulike områder der en kan forvente forurensning med stoffet.

Åtte vannprøver ble analysert. Tre av prøvene ble samlet inn i forbindelse med en rutinemessig vask av Stavsjøfjelltunnelen ved elva Homla. I tillegg ble én prøve fra en vannpytt med avrenning fra kunstgressbanen med gummigranulat på Rosenborg i Trondheim og én fersk prøve fra en vannpytt på fylkesvei 152/Kykkelsrudveien, i nærheten av Drøbak sentrum, analysert.

Det ble også analysert to prøver fra renseanlegget for tunnelavrenning ved Soknedalstunnelen, samt én prøve nedstrøms utløpet av dette renseanlegget.

– Med unntak av renseanleggprøvene fra Soknedalstunnelen, viser analysene av vannprøvene at konsentrasjonen av 6PPD-kinon er over dødelighetsgrensen for coho-laks i henhold til den reviderte vurderingen gjort i en amerikansk studie.

Noen prøver målt opp til 2,7 ganger grenseverdien for det som er dødelig for coho-laks.

Vannprøvene fra renseanlegget viser imidlertid at det er mulig å redusere potensielle skadevirkninger.

– Samtidig skal vi huske at vannprøvene vi har tatt representerer et øyeblikksbilde og det er uvisst om prøvene ble tatt når konsentrasjonen har vært høyest, sier Kryuchkov.

Urovekkende funn gir behov for å undersøke nærmere

Vi synes at disse funnene er såpass oppsiktsvekkende at vi ønsker å gå videre med nye undersøkelser, forteller Anders Foldvik som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Først vil vi undersøke om den atlantiske laksen er like følsom for dette stoffet som coho-laks. Gitt at dette prosjektet påviser at 6PPD-kinon er giftig for Atlantisk laks, ønsker vi å gå videre med innsamling av vannprøver for å se på variasjonen i 6PPD-kinon -nivåer gjennom året og fra områder med ulik trafikkbelastning for å se om dette potensielt kan være et problem i våre Norske lakseelver, sier han.

Han viser til at det er mange nye veier og tunneler i nærheten til laksevassdrag under både bygging og planlegging, og at behovet for veibygging bare vil øke i framtiden.

Her har vi en mulighet til å gjøre avbøtende tiltak, men da må problemet først identifiseres og måles, poengterer han avslutningsvis. Nå ønsker de derfor å gjøre en større studie for å avdekke mengder av stoffet i miljøet og hvordan fiskens helse påvirkes.

Kontakt:

Roar Sandodden, Silvio Uhlig og Fedor Kryuchkov, Veterinærinstituttet

Anders Foldvik, Norsk Institutt for Naturforskning.

Saken er også publisert på NINAs nettsider: Kan kjemikalier fra bildekk forårsake fiskedød i norske lakseelver?