Av Silje Pileberg

Interessen for Politihøgskolens etter- og videreutdanninger er stadig økende. I studieåret 2020/2021 søkte 9.467 personer seg til 65 ulike utdanninger. Dette er rekord. 3.881 studenter fikk studieplass.

 Ifølge rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen er én av årsakene trolig at høgskolen over flere år har utdannet rekordstore bachelorkull. I løpet av en snau tiårsperiode har høgskolen utdannet drøye 7.000 nye tjenestepersoner. I tillegg kommer et økende antall sivilt ansatte og jurister, som også har behov for videreutdanning.

Kjell Eirik Mortensen er leder for Avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. Han peker også på andre årsaker til den store interessen.

– Dette viser både at det trengs økt kompetanse og at studietilbudene oppleves som relevante, sier han.

En del av laget

Han er opptatt av at Politihøgskolen skal være opplyst om hvilke behov politiet har, og til en viss grad hva politiet kommer til å trenge fram i tid.

 – Det er også viktig at Politihøgskolen følger med på trusselvurderinger og annen kunnskap som definerer kriminaliteten, slik at vi tidlig kan gå i gang med å utvikle relevante utdanningstilbud. Vi er ambisiøse og ønsker å være i forkant, sier han og legger til:

– Gjennom våre etter- og videreutdanningstilbud skal vi bidra med fagkompetanse for å gjøre politiet mer i stand til å hindre, vanskeliggjøre og helst stanse kriminalitet. Vi er en del av laget.

Kjell Eirik Mortensen. Foto: PHS

Må tette kunnskaps- og ferdighetshull

Kompetansereformen «Lære hele livet» har som målsetning at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse (Meld. St. 14 - 2019-2020). Dette gjelder også politiet.

Politidirektoratet la i sommer frem en ny kompetanse- og kunnskapsstrategi for perioden 2021 til 2025. Samfunns- og kriminalitetsutviklingen stiller politiet overfor nye krav og forventinger, der teknologi blir en stadig viktigere driver. Politihøgskolen må være i stand til å bidra til at kunnskaps- og ferdighetshullene tettes, mener Nina Skarpenes. Hun støtter Mortensen i at høgskolen må være i forkant av kompetansebehovet.

– Den store søkningen til våre etter- og videreutdanninger synliggjør et stort behov for faglig oppdatering og spesialisering, mener hun.

Flere har tatt til orde for at studentene allerede i grunnutdanningen bør få mulighet til å spesialisere seg.

 – Jeg vil argumentere for at det først er på videreutdanningene og masterstudiene studentene har mulighet til å tilegne seg spisskompetanse. Bachelorutdanningen gir en generell innføring. Skal man senere inn i en spesialistfunksjon, må man studere videre.

Et sårbart tilbud

Ifølge Kjell Eirik Mortensen er Politihøgskolens utdanningstilbud sårbart, fordi en del av fagkompetansen er basert på enkeltmennesker i organisasjonen. I tillegg er mange av utdanningene basert på direkte bestillinger fra Politidirektoratet.

– Jeg ønsker meg at etter- og videreutdanningene også får et øremerket budsjett, slik at vi selv kan ta initiativ til utdanninger vi vet det er behov for og ikke vente på oppdrag, sier han.

I dag baserer økonomien til Politihøgskolen seg på antallet studenter på bachelorutdanningen.

– Vi kunne gjort mer med en større ramme, uten tvil.

I tillegg til de tradisjonelle fagområdene, er det flere felt som også er viktige å øke politiets kompetanse på, blant annet cyberkriminalitet, grense-/utlendingsforvaltning, beredskap, etterretning og forebygging, ifølge Mortensen, som fram til sommeren 2021 ledet Seksjon for etterretning i Kripos.