Har kartlagt ulvens gener

– NTNU Vitenskapsmuseet har skaffet et imponerende antall prøver og brukt ny metodikk til å analysere hele arvemateriale (genomet) til ulvene. Verden har aldri sett en så grundig og omfattende genetisk kartlegging av ikke bare den norske ulven, men også av ulvebestander fra hele verden, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Følg strømming av presentasjon av rapporten og les mer om rapporten på NTNU Vitenskapsmuseets nettside.

Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge. Med bakgrunn i dette ga Klima- og miljødepartementet (KLD) et todelt oppdrag til Miljødirektoratet. Første del av oppdraget ble levert i 2017, da tre uavhengige amerikanske forskere gjorde en evaluering av tilgjengelig forskning.

Evalueringen fortalte at tilgjengelig forskning var tilstrekkelig til å konkludere med at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og nordvest-Russland. De fant ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.

I del to av oppdraget ba departementet om en utredning som benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap for blant annet å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand og avklare spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulv og hund.

Finsk slekt

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NTNU vitenskapsmuseet i samarbeid med København universitet nå levert sine forskningsresultater.

Forskningsrapporten viser at

• den moderne norsk-svenske ulvestammen er genetisk mest lik en delpopulasjon som i dag hovedsakelig finnes i det sørvestlige Finland.
• den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utryddet en gang før 1970, bidro ikke genetisk inn i den nåværende bestanden.
• dagens norsk-svenske ulver har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund sammenlignet med andre ulver i verden som er studert i dette arbeidet.

– Vi vil nå sette oss inn i NTNUs arbeid og formidle dette til Klima- og miljødepartementet. Hovedkonklusjonene er i tråd med kunnskapen vi har fra før, sier Hambro.

Har sikret uavhengighet

Da Miljødirektoratet gikk ut med konkurransen om å levere en utredning av den norske ulvebestandens genetiske og geografiske opprinnelse la vi stor vekt på å legge til rette for at det endelige resultatet etterkommer Stortingets ønske om en uavhengig utredning.

– Uavhengigheten er sikret i flere ledd. Oppdraget ble gitt etter en åpen, internasjonal konkurranse med ekstern kvalitetssikring. Det er gjort nye analyser med nye og mer omfattende metoder av eksisterende prøvemateriale, og i tillegg er det hentet inn en rekke nye prøver. Dataene vil også publiseres åpent slik at undersøkelsen kan brukes og vurderes av andre forskere i ettertid, sier Hambro.

Metoden som er brukt er såkalt helgenomsekvensering, hvor man kartlegger hele genomet. Metoden har større presisjon, og er en mer helhetlig og grundig kartlegging enn andre genetiske metoder som mikrosatellitt-analyser og DNA-sekvensering av deler av mitokondrie-genomet.

Datamaterialet er fra over 1300 prøver, samlet inn fra hele ulvens utbredelsesområde. Materiale er variert og fra levende ulver både i villmarken og fra diverse dyrehager, og fra døde ulver fra langt tilbake i tid. Materiale består også av historiske og moderne prøver fra en rekke hunderaser. Slik er dette et datamateriale som representerer den globale genetiske sammensetningen til ulv og hund.

I alt 34 forskere og institusjoner har hjulpet til med innsamling av materiale.

Les mer om oppdraget her