SAIH: Derfor introduserer vi «Deep fake-Jonas»

SAIH har manipulert frem «Deep fake-Jonas» ved hjelp av enkle verktøy. Han snakker om at jorda er flat og hvor glad han er i bacon. Budskapet er enkelt: vær kritisk til det du ser og leser på nett.

- Vi gjør dette for å få frem et budskap vi mener er viktig. Vi mener ikke å lure noen, men teknologien som er tilgjengelig i dag gjør det krevende å avsløre desinformasjon. Det bør alle som beveger seg rundt på internett være obs på, sier Hector Ulloa, leder i SAIH.

I 2016 ble det kjent hvordan Facebook ble brukt til massiv spredning av falske nyheter i forbindelse med det amerikanske valget. Trump-tilhengernes storming av kongressbygningen i USA, 6. januar 2021 kan også spores tilbake til fake news. 

- Falske nyheter har eksistert lenge, men nå har det bredt om seg i en skala som bryter ned tillitten til seriøse medier, til forskning og andre demokratiske grunnsteiner. Det er en utvikling vi vil rope varsku om, fordi det kan rokke ved demokratiet og bidra til polarisering og kaos, sier Ulloa.

Ute av kontroll

I mars ga SAIH ut rapporten Students by day, rebels by night. Den viser hvordan myndigheter stempler studentaktivister som bråkmakere, kriminelle eller terrorister for å frata dem legitimitet som menneskerettighetsforsvarere. 

- Det er nå lettere enn før å både lage og spre falske nyheter, enten hensikten er å tjene penger, påvirke folk eller bare ren trolling. Samtidig varierer det nokså mye hvor stor kontroll myndighetene og de ulike sosiale medier-plattformene har over hva som spres og hvordan, sier Ulloa.

Ett eksempel er Filippinene, hvor fredsprisvinner Maria Ressa jobber for å avsløre fake news. I dokumentaren «A thousand cuts», forteller hun at Cambridge Analytica brukte Filippinene som en test for spredning av desinformasjon for å påvirke valg – en test de dro lærdom av for å påvirke valget i USA da Trump ble valgt.

SAIH viser dokumentaren A thousand cuts i disse dager, og har en rekke andre arrangementer om temaet. Se her for oversikt.