Statsbudsjettet 2022: Et skritt i riktig retning, men det store løftet gjenstår

Siden 2015 har antall mennesker som sulter i verden blitt stadig flere. Koronapandemien har ført til en drastisk økning til over 800 millioner mennesker. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evne til å lære og arbeide. Det er selve grunnmuren som må være på plass før resten av huset kan bygges og vi kan nå alle bærekraftsmålene.

- Vi opplever at den avtroppende regjeringen gradvis og forsiktig har økt innsatsen på matsikkerhet de siste årene, og at særlig utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har gått i bresjen for dette feltet. Den nye handlingsplanen for matsikkerhet, og klimatilpasningsstrategien, er gode eksempler på dette. Økningene i årets forslag viser enda tydeligere at Ulstein har fått gjennomslag for disse satsingene, sier Odegard.

Trengs et krafttak for matsikkerhet og klimatiltak som utrydder sult

Utviklingsfondet understreker at en ny regjering må bekrefte at utviklingspolitikkens fremste mål er å styrke matsikkerhet og livsgrunnlaget til de som er mest utsatt for sult, ekstrem fattigdom og klimaendringene.

- Budsjettforslaget gir en god retning, men må forsterkes dersom vi skal klare å nå våre internasjonale forpliktelser. Her har vi stor tro på at den påtroppende regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil kjenne sin besøkelsestid. Det har vært en gradvis og forsiktig økning de siste årene, men det vi trenger nå er en storsatsing for å bidra til å snu de negative trendene med økende sult og ekstrem fattigdom, fortsetter Odegard.

Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet, skrev i Vårt Land i august, om hvordan klimasmart landbruk er nøkkelen til å nå ut til de aller fattigste – småbønder i utviklingsland. Utviklingsfondet mener hennes uttalelser gir håp for et krafttak for klimatilpasning og matsikkerhet i den nye regjeringen.

- Det vi ikke må glemme er at det er småbøndene som står i frontlinjen for klimaendringene. Forslaget om å tredoble støtten til klimatilpasning innen 2024 er rett og slett ikke godt nok. Norge har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen om at tilpasning skal utgjøre halvparten av klimafinanseringen, og FNs generalsekretær ber innstendig om at økningen må skje mye raskere enn dette budsjettet legger opp til. Støre må ha en mer ambisiøs lovnad i kofferten når han reiser til klimatoppmøtet i Glasgow i november, understreker Odegard.

- For å sitere Esther, en av bøndene Utviklingsfondet jobber med i Malawi: Bønder rammes hardest av klimaendringene. Alt de har kommer fra regnet.

Anerkjennelse av den viktige jobber sivilt samfunn gjør på bakken

Et organisert og sterkt sivilsamfunn er viktig for at samfunnsendringer skjer på demokratisk vis og for at sårbare og marginaliserte gruppers rettigheter blir ivaretatt. En økning av støtten til utvikling av sivilsamfunn i Sør er en anerkjennelse av den avgjørende innsatsen som lokale organisasjoner har gjort i løpet av koronakrisen. Utviklingsfondet understreker at sivilsamfunnet bare vil bli viktigere i årene som kommer, i møte med klimaendringer og som motvekt til at myndighetene i mange land er blitt mer autoritære under pandemien.

- Dette budsjettet snur endelig en negativ trend med redusert støtte til sivilsamfunn i Sør. Men denne økningen er bare reell dersom disse midlene ikke går til øremerkede tiltak, slik trenden har vært de siste årene, avslutter Odegard.