Kyststatavtale må på plass for redde makrell, sild og kolmule

Bare i løpet av de siste 6 årene har den totale fangsten av makrell, sild og kolmule overskredet de vitenskapelige kvoterådene med mer enn 4,8 millioner tonn. 

 Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) offentliggjorde denne uken nye data som viser at de kombinerte kvotene i 2021 for Norsk vårgytende sild (NVG), makrell og kolmule overskrider den vitenskapelig anbefalte grensene med henholdsvis 41%, 35% and 25%. 

 Maksgrensene er satt for å sikre den langsiktige bærekraften, og en konsekvent overskridelse av disse setter bestandene i fare. 

 Data fra ICES indikerer også at gytebestanden til disse artene forverres. Spesielt gjelder dette NVG-silda, som har falt 36% det siste tiåret. Som kjent kan fiskebestander kollapse hvis de blir overfisket over en lengre periode, slik tilfellet var med NVG-silda på 1960-tallet. Den gang tok det over 20 år før bestanden hadde hentet seg inn.  

 Til sammen representerer disse nordøst-atlantiske pelagiske fiskeartene en av de største fiskebestandene i Europa. Og de fiskes av noen av de rikeste nasjonene i verden. Det har imidlertid ikke vært noen kvoteavtale for makrell i regionen på over et tiår, og heller ikke for NVG-sild siden 2012 eller for kolmule siden 2014. Faktisk har det i løpet av de siste 25 årene kun vært 4 år hvor alle 3 bestander på samme tid har hatt kvoteavtaler. I stedet fiskes disse delte naturressursene i henhold til nasjonalt fastsatte kvoter som til sammen overgår ICES sine råd.   

MSC oppfordrer kyststatene i det nordøstlige Atlanterhavet til å få på plass en felles avtale om forvaltning av disse nøkkelartene, når de møtes mellom 19. og 27. oktober. Dersom det behøves må dialogen fortsette utover vinteren slik at avtaler er på plass til sesongstart 2022. Hvis ikke, kan det få ødeleggende langsiktige konsekvenser for disse ikoniske artene, det biologiske mangfoldet og kystsamfunnene som er avhengige av dem.

- Disse artene vandrer mellom ulike soner til flere stater og i tillegg i internasjonale havområder.  Man er derfor avhengige av å inngå avtaler som sikrer at de totale kvotene er innenfor de vitenskapelige rådene. Her har alle statene et felles ansvar om å komme til enighet omkring effektiv forvaltning av disse viktige nøkkelartene, slik at den langsiktige bærekraften til disse artene sikres, sier Gisli Gislason, programdirektør, for MSC i Nord-Atlanteren.

 

Bakgrunnsinformasjon:

Bestandene av makrell, kolmule og NVG-sild i Nordøst-Atlanteren deles av EU, Norge, Island, Russland, Færøyene, Grønland og Storbritannia. Sistnevnte hevdet uavhengig kyststatsstatus i 2020.

Disse statene danner avtalepartene i North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC).

Klare fangstbestemmelser, vitenskapsbaserte fangstkvoter og samarbeid mellom alle stater er avgjørende betingelser for effektivt og bærekraftig fiskeriforvaltning. Dermed er de også sentrale krav i MSC-standarden. 

Mange fiskerier rettet mot pelagiske arter i Nordøst-Atlanteren var tidligere MSC-sertifisert, men samtlige er blitt suspendert de siste årene i påvente av at internasjonale avtaler, som sikrer en bærekraftig internasjonal forvalting, kommer på plass.