Vil være godt forberedt til neste pukkellaksinvasjon

– Vi er bekymret for at pukkellaksen utkonkurrerer villaks og svekker naturmangfoldet. I år kom pukkellaksen tidligere enn forventet opp i elvene for å gyte, noe som gjorde at tiltakene for å bekjempe den kom litt sent i gang. Dette er det viktig å trekke lærdom av, slik at vi kan starte effektive tiltak til riktig tid ved neste storinvasjon som forventes om to år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Roser lokal innsats

Hun roser den store lokale dugnadsinnsatsen, som gjorde at det ble fisket ut 72000 pukkellaks.

– Den betydelige fangsten reduserer gytebestanden betraktelig, og det håper vi vil gjøre at det blir færre pukkellaks om to år, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Det er særlig i Øst-Finnmark innsiget av pukkellaks har vært stort i sommer, og det kom tidligere enn forventet. I de tre elvene Vestreelva, Vestre Jakobselv og Munkelva har man fanget nærmere 40 000 pukkellaks. Det ble også observert og fanget en del pukkellaks videre sørover.

– Takket være midler fra staten, og en formidabel lokal innsats fra grunneiere, organisasjoner og lokalbefolkning, klarte man å fiske ut svært mye pukkellaks og utnytte det meste av fangsten, sier Ellen Hambro.

Evaluering i gang

Det er satt i gang evaluering av årets sesong. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sendt ut forespørsel til alle lag og foreninger som har fått tillatelse til utfisking av pukkellaks om hvor mye de har fanget, erfaringer med årets aktivitet og hva de foreslår som forbedringer til 2023.

– Dette er viktig for å få inn kunnskap om fangstmetodene som fungerer best, og andre opplysninger som kan bidra til enda bedre organisering av utfiskingstiltak til neste større innsig av pukkellaks som forventes i 2023, sier Ellen Hambro.

Oppretter arbeidsgruppe

Miljødirektoratet er på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i ferd med å etablere en arbeidsgruppe for å samordne og forbedre bekjempelsen av pukkellaks. Arbeidsgruppen skal sikre at fangst av pukkellaks i de ulike elvene bygger på den samlede erfaringen fra hele landet. Viktige oppgaver for gruppen blir å lage regionale planer for utfisking av pukkellaks, anbefale hvilket utstyr man bør bruke, informere lokalt om bekjempelsen av pukkellaks, lage en plan for god håndtering av fanget pukkellaks, holde oversikt over fangsten og systematisere kunnskap og erfaring med ulike fangstmetoder.

Vil skaffe og teste fangstutstyr

Miljødirektoratet foreslo i en handlingsplan for bekjempelse av pukkellaks å skaffe og teste nødvendig fangstutstyr i 2022, for å vite at det fungerer når neste pukkellaksinvasjon forventes i 2023.

– Foreløpig har det kommet større mengder pukkellaks annethvert år. Ved å teste utstyr i 2022 får man dermed også mulighet til å overvåke utviklingen i den foreløpig mindre bestanden som kommer når det er partallsår, sier Hambro.

Klima- og miljødepartementet annonserte 7. september at de setter av 15,3 millioner kroner i 2022 til nye flyteristfeller. Fellene brukes til å fange pukkellaks langt nede i vassdragene, slik at de ikke kommer seg opp i elvene for å gyte.

– Det setter oss i stand til å prøve utstyret i 2022, slik at vi kan være klare for innsats i god tid før mye pukkellaks forventes å komme i elvene igjen i 2023, sier Hambro.

Forskning på trussel mot villaks

Et annet tiltak Miljødirektoratet foreslår er å overvåke i hvilken grad pukkellaksen i år har lykkes med å få frem levedyktige unger. Siden pukkellaksen i år kom tidligere enn forventet, vil det være sentralt å følge med på hvor tidlig rognen klekkes.

Miljødirektoratet foreslår også å sette av årlige midler fremover til forskning på skadevirkninger av pukkellaksen på miljø og naturmangfold, og på effektive fangstmetoder.

– Vi trenger blant annet økt kunnskap om i hvilken grad de store mengdene pukkellaks fortrenger villaks, sjøørret og sjørøye fra områdene der de gyter, sier Hambro.