Fretex Jobbarometer viser utfordringene med å søke jobb

Mangel på erfaring

Uten erfaring kan det være utfordringen å få seg jobb i dag. Det samme gjelder for jobbosøkere som  mangler nettverk og kontakter.

I Jobbarometeret, gjennomført av Respons Analyse for Fretex Jobb, har respondenter fra både befolkningen og arbeidsgivere avdekket de største utfordringene nordmenn står overfor når de skal søke jobb. Partene ser ut til å være enige i at manglende erfaring, nettverk og kontakter er en lukket dør inn i arbeidslivet.

Rapporten viser at så mange som halvparten av alle nordmenn har vurdert å søke eller har søkt ny jobb det siste året, også de som ikke er yrkesaktive i dag. Det tilsier at pandemien har gitt det norske arbeidsmarkedet en skikkelig omveltning, mener Dag Atle Meinich-Bache i Fretex Jobb. 

– Til tross for pandemien er arbeidsledigheten lav og det har vært god aktivitet i arbeidslivet. Det viser at sittende regjering har loset oss godt gjennom denne tøffe perioden. Samtidig er det fortsatt en vei å gå – vi kan ikke glemme de som faller utenfor, sier Meinich-Bache.

I tillegg til å avdekke at det er store utfordringer med å skaffe seg jobb uten erfaring og nettverk, viser rapporten at de som har blitt arbeidsledige sliter med både økonomi og selvtillit.

– Arbeidsinkluderingsbedrifter som Fretex Jobb kan brukes mer. Vi har kompetanse, gode resultater og kapasitet. Vi jobber for bærekraftige ansettelser, som vil si at en jobbsøker ikke bare skal få en jobb, men at han eller hun også skal bli værende i den. Da er vi avhengig av å få en god match mellom det arbeidslivet etterspør og kandidatenes kompetanse og ønsker, og det er nettopp dette vi er gode på å få finne, sier Meinich-Bache.

Varsko til studenter – stiller urealistiske krav

Manglende erfaring er imidlertid ikke det eneste problemet. Hele 4 av 10 nordmenn synes det er vanskelig å skrive jobbsøknad, mens 37 prosent av disse synes stillingsannonsene stiller urealistiske krav som gjør det vanskelig å søke jobb.

– Vi ser at majoriteten har vanskeligheter med å skryte av seg selv i en jobbsøknad. Her er det kvinner som topper statistikken (76 prosent) i forhold til menn (68 prosent), sier Meinich-Bache.

Tallene i rapporten er nedslående for studenter. Mangel på erfaring, nettverk og kontakter er helt normalt når man nettopp er ferdige med studier. Når man i tillegg ser stillingsannonser med altfor høye krav mener Meinich-Bache at det bør gå ut et varsko.

– Når vi ser disse resultatene mener jeg det bør være et tydelig varsko til politikerne. Vi må ta vare på de som faller utenfor, og gjøre enda mer for å inkludere de unge. Heldigvis sier rapporten at de unge under 35 er mye mer åpne for å ta imot hjelp, så det bør være mulig å snu denne trenden, sier Meinich-Bache.

Tallene viser at kun en tredjedel under 35 år aldri har fått hjelp i jobbjakten, mens 54 prosent av de mellom 35 og 54 år, og to av tre over 55 år har aldri takket ja til hjelp i disse prosessene.

Motvierte og kompetente jobbsøkere

Ifølge rapporten er de fleste arbeidsgiverne positive til å ansette via arbeidsinkluderingsbedrifter. Samtidig svarer en fjerdedel at det først og fremst handler om å ta samfunnsansvar.

– Å kalle det for et samfunnsansvar er nok en konsekvens av sittende regjerings retoriske grep om å kalle ansettelsene for en dugnad. Disse jobbsøkerne representerer ressurser og verdiskapning, mer enn kun god samvittighet, sier lederen.

Han mener dette går igjen i retorikken om å ansette folk med hull i CV-en – man fokuserer på hva de mangler, og ikke hva de har​.

– Begge disse elementene i regjeringens inkluderingsretorikk gjenspeiles i Jobbarometerets overveldende andel som synes det er vanskelig å skryte av seg selv, vanskelig å skrive jobbsøknad og synes utlysninger krever for mye, sier han og avslutter:

– Selv om jobbsøkerne fra en arbeidsinkluderingsbedrift trenger litt bistand i en periode, har de mange ressurser som arbeidslivet trenger.