Markerer Den internasjonale barnekreftmåneden med å lyse ut 25 millioner til forskning

Barnekreft er ikke det samme som voksenkreft. Hos barn utvikles kreften hurtig og det finnes ingen kjente ytre faktorer som er av betydning for hvordan sykdommen utvikler seg. De fleste barn som får kreft, har en lang og intens behandling foran seg. Behandlingen kan ta fra et halvt år til flere år. De aller fleste må gjennom tøffe cellegiftkurer, og andre må gjennom operasjoner og strålebehandling. Hvordan behandlingen er, avhenger av hva slags kreftsykdom barnet har.

– Ytterlighetene er på den ene siden kreftformer der nesten 100 prosent overlever, og på den andre siden aggressive kreftformer som dessverre fortsatt har lav overlevelse på tross av mye forskning om ny behandling. Men vi gir oss ikke, for vårt mål er at ingen barn skal dø av kreft, sier Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen.

Lyser ut 25 millioner til forskning på barnekreft

Tradisjonen tro markerer Barnekreftforeningen starten på den internasjonale barnekreftmåneden med å lyse ut hele 25 millioner til forskning på barnekreft 1. september.

Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge, og vi ligger langt etter våre naboland. Å finne den beste behandlingen for hvert enkelt barn, er et stort og møysommelig arbeid, der Barnekreftforeningen er en aktiv pådriver for norsk barnekreftforskning.   

– Siden 2017 har Barnekreftforeningen delt ut 120 millioner til forskningsprosjekter på blant annet persontilpasset behandling for barn og prosjekter innen seneffekter. Slik har vi, og våre engasjerte innsamlere og givere bidratt til et aktivt og godt forskningsmiljø for barn med kreft i Norge, sier Nicolaysen.  

Vi trenger bedre og flere hjelpetiltak til familiene

Kreft hos barn og ungdom innebærer en alvorlig belastning for barnet og familien. Foreldre og søsken må forholde seg til en helt ny hverdag fylt av uvirkelighet, frykt, uro, uvisshet, hjelpeløshet, fortvilelse og sorg. Lange sykehusopphold og hyppige innleggelser byr på store praktiske utfordringer knyttet til både arbeid og omsorg for foreldrene.

Mange barn sliter både fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt etter en krevende kreftbehandling.  70 prosent av de som overlever lider av minst én seneffekt, og disse kan ta stor plass i livet. Barnekreftforeningen etterlyser et større fokus på hva som skjer etter behandlingen er over.

– Barn kan ikke sykemelde seg fra å vokse opp, og det er nødvendig er at familien ikke faller mellom to stoler når de skal tilbake til samfunnet. Vi etterlyser bedre samhandling og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og pårørende, sier Nicolaysen.

Gullsløyfen – et internasjonalt symbol 

Gullsløyfen er det internasjonale symbolet på barnekreft. Sløyfen ble laget i gull, siden gull er et av de edleste og verdifulle metallene vi har. I september blir Gullsløyfen solgt i butikker over hele landet, og på våre hjemmesider.

– I dag, og ut september, håper vi at så mange som mulig vil bære gullsløyfen for å vise sin støtte. Det betyr mye for våre familier, og inntektene er viktige for å støtte forskning på barnekreft, sier Trine Nicolaysen.

Fakta om barnekreft

• Barnekreft er ikke én diagnose og barn får flere forskjellige typer kreft. Det kan være svært sjeldne kreftformer som gjerne kun 1 til 3 barn blir rammet av per år.
• De vanligste kreftformene hos barn er leukemi, hjernesvulster, lymfomer og andre solide svulster.
• Rundt 200 barn og unge mellom 0 til 18 år rammes hvert år av en kreftsykdom.
• Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år.
• Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 85 prosent.
• Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én seneffekt. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende.