Befolkningen ønsker bedre synshjelp til barn

66 prosent mener slike undersøkelser bør fullfinansieres av det offentlige, mens 28 prosent ønsker delvis offentlig finansiering med en egenandel.

Kun to prosent ønsker at synsundersøkelse hos optiker av de under 18 år må betales fullt og helt av egen lomme, slik som ordningen er idag.

Det kommer frem i Helsepolitisk barometer som ble presentert tirsdag. I undersøkelsen, som er gjennomført av Kantar, deltar et representativt utvalg av over 2000 nordmenn.

Norsk forskning viser at mange barn sliter med synet. De minste barna er ofte langsynte, mens nærsynthet er utbredt når man nærmer seg tenårene. Det får konsekvenser for læring, skolearbeid og andre aktiviteter.

Bransjeorganisasjonen Synsinformasjon representerer optikerbransjen, og mener for mange unge går rundt med et udekket synsbehov.

- I dag er det mange barn og unge som ikke får den hjelpen de trenger. Det er fordi foreldre og foresatte selv har et stort ansvar for å mistenke at synet ikke er optimalt, for så å selv måtte betale for en synsundersøkelse hos optiker, sier daglig leder Tina Alvær.

Den siste obligatoriske offentlige synsundersøkelsen av barn foregår på fireårskontrollen. Senere er barna avhengige av at andre, som helsesøster, lærere eller foreldre fanger opp at de har behov for synsundersøkelse.

- De fleste barn som har et har behov for synshjelpemidler, trenger kun ordinære briller eller kontaktlinser. Dagens offentlige støtteordning til barnebriller dreier seg i hovedsak om behandlingsbriller for synssvakhet hos småbarn (amblyopi). Det er kun mellom en til fem prosent av barn som har denne tilstanden, sier Tina Alvær i Synsinformasjon.

Hun sier optikere er en verdifull ressurs som bidrar til å gi synshjelp til hele befolkningen, sammen med andre helseprofesjoner.