Energieffektivisering i norske bygninger kan redusere energibruken tilsvarende 10 prosent av Norges strømforbruk

- Særlig næringsbygg peker seg ut med potensiale for effektivisering på omtrent 9 TWh. Tilsvarende tall for småhus er ca. 3 TWh og for boligblokker er det mindre enn 1 TWh, sier direktør for Energi- og konsesjonsavdelingen, Inga Nordberg.

- De billigste tiltakene er energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, etterisolering av vegg og kaldloft, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak på ventilasjon, forklarer Nordberg.

Vi har sett på ulike effektiviseringstiltak med tilhørende investeringskostnad, og hvor mye effektivisering hvert av tiltakene kan utløse. Kostnadene og besparelsene er omregnet til kr/kWh over tiltakets levetid. Det er variasjon i forbruksgruppenes vilje og evne til å gjennomføre tiltak, og dette er delvis gjenspeilet gjennom bruk av ulike internrenter i utregningene.

Tiltakskostnadene er beregnet i LCOE (levelized cost of energy) for 13 ulike effektiviseringstiltak i 13 ulike bygningskategorier. Kostnader er kartlagt for forbedring av eldre bygg med energiytelse som tilsvarer energikravene fra perioden 1949-1987 til nyere bygningsstandard (TEK 17).

Mer detaljert om lønnsomt potensial for energieffektivisering i bygg kan du lese her

Hvordan vi har analysert?

Simuleringene er gjort i energiberegningsmodellen SIMIEN, hvor de ulike energieffektiviseringstiltak er simulert for de ulike bygningene, som er bygget etter ulike energikrav og står i ulike klimasoner.

I analysen er det tatt høyde for at en del av det eksisterende bygningsarealet allerede er rehabilitert, og at andre deler av arealet allerede har gjennomgått noen enkle enøktiltak. Det er dessuten antatt at samtidig gjennomføring av for eksempel to tiltak vil føre til en reduksjon i samlet besparelse for de to tiltakene på ca. 10 %.