Slik var vinteren
2.3.2021 15:09:39 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding

– Desember var svært mild, mens januar og februar var kalde måneder, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
Til sammen endte gjennomsnittstemperaturen for hele landet 0,7 grader under den nye normalen, som går fra 1991 til 2020.
Relativt kaldest var det i Innlandet, der enkelte stasjoner hadde avvik på 3 til 5 grader under normalen. Et par stasjoner i Troms og Finnmark hadde gjennomsnittstemperaturer på rundt 1 grad over normalen.
Les hele månedsoppsummeringen her.
Ved nyttår byttet vi imidlertid normalperiode, fra den gamle normalperioden 1961-1990 til 1991-2020. På grunn av klimaendringene er den nye normalperioden varmere enn den forrige, så forskjellene mellom været nå og den nye normalen vil bli mindre enn de var da vi sammenlignet med en eldre og kjøligere normal. Hvis vi sammenligner vinteren med den gamle normalen, var vinteren 1 grad varmere enn normalen.
Les om den nye klimanormalen her.
Rekordlite snø i deler av fjellet
Vi har aldri observert så lite snø på flere av våre målestasjoner på fjellet og høyereliggende områder i Sør-Norge som nå.
Målestasjonen Maristova på Filefjell har aldri hatt så lite snø i begynnelsen av mars før. Serien går tilbake til 1895.
– Det er nettopp på snødekket og snødybden mange nordmenn merker klimaendringene best på kroppen. Vinteren har blitt kortere, vi har typisk 10 til 20 færre vinterdager nå enn perioden 1961-1990, og snødybdene minker, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt Ketil Isaksen.
– Vinterene nå domineres mer av lengre og kraftigere mildværsperioder, der en større andel av nedbøren kommer i form av regn - også høyt til fjells. Dette gjør at snøen synker sammen og forsvinner mange steder, og nordmenn må reise lengre for å finne godt skiføre Selv høyt til fjells er det oftere mildvær nå enn tidligere, sier Isaksen.
Disse stasjonene har rekordlite snø nå
-
Maristova, Tufsingdal i Os kommune i Hedmark, 672 meter over havet
-
Grotli i Skjåk kommune, 872 meter over havet
-
Mjølfjell i Voss kommune i Vestland, 695 meter over havet
-
Eksingedal i Vaksdal kommune i Vestland, 450 meter over havet
-
Jordalen i Voss kommune i Hordaland , 614 meter over havet
-
Bjorli i Lesja kommune i Innlandet fylke, 579 meter over havet
-
Ångårdsvatnet i Oppdal i Trøndelag , 596 meter over havet
-
Stugudal i Tynset i Trøndelag, 730 meter over havet
-
Tunnsjø i Trøndelag, 376 meter over havet
Her var det varmest og kaldest i vinter
De varmeste stasjonene var
- Svinøy fyr (Herøy, Møre og Romsdal) 4,0 °C (0,4 °C under normalen)
- Ytterøyane fyr (Kinn, Vestland) 3,9 °C (0,3 °C under normalen)
- Ona II (Ålesund, Møre og Romsdal) 3,8°C (0,1 °C under normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Leirflaten (Sel, Innlandet) -13,9 °C (3,9 °C under normalen)
- Folldal – Fredheim (Innlandet) -13,3 °C (3,6 °C under normalen)
- Karasjok - Markannjarga (Troms og Finnmark) -12,2 °C (1,3 °C over normalen)
Vi registrerte 17 grader i Tafjord i Møre og Romsdal 19. desember. Det ble den høyeste temperaturen målt denne vinteren.
Den aller laveste temperaturen i løpet av vinteren ble målt på Couvddatmohkki i Karasjok 27. desember. Da var det -43,3 grader der.
Høyeste døgnnedbør var 119 millimeter, og ble målt i Gjesdal i Rogaland 22. januar.
Kontakter
Klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt
E-post: josteinm@met.no
Telefon: 909 93 913
Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt
E-post: ketili@met.no
Telefon: 928 55 525
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
Juni var varm på fastlandet og rekordvarm på Svalbard1.7.2026 13:47:58 CEST | Pressemelding
Etter en varm avslutning, endte juni som den syvende varmeste i måleserien som går tilbake til 1901. Det ble også registrert mange rekorder på Svalbard.
Mye høyere risiko for hetebølge under fotball-VM i år enn i 19949.6.2026 08:48:46 CEST | Pressemelding
Under fotball-VM i juni og juli er det stor sannsynlighet for at det vil “koke” både på fotballbanen, og i lufta over. Særlig i sør- og midtområdene av USA, og i Mexico.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
