70 år med omstridt lov: Hvilken betydning har FNs flyktningkonvensjon i stater som aldri undertegnet den?

Å ‘ratifisere’ betyr at en stat godkjenner en folkerettslig avtale, og forplikter seg til å følge den. Mange av landene i verden som tar imot flest flykninger har hverken signert eller ratifisert flyktningkonvensjonen fra 1951.
- I 2021 fyller flyktningkonvensjonen 70 år, og loven er omstridt. Året som kommer er et optimalt tidspunkt for å diskutere akkurat denne konvensjonens fortid og fremtid, mener professor Maja Janmyr ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Prosjektet BEYONDs fulle tittel er “Protection without Ratification? International Refugee Law beyond States Parties to the 1951 Refugee Convention”. Prosjektet går over fem år og ledes av Janmyr. Hun fikk i 2019 tilslag på sin søknad til EU og det europeiske forskningsrådet og får over 15 millioner kroner fordelt over fem år til å forske nettopp på betydningen av FNs flyktningkonvensjon for de stater som ikke har ratifisert den.
Stater kan være både «innafor» og «utafor»
- Hvorfor har du valgt å forske på akkurat dette temaet? Hva vekket din personlige interesse og engasjement som forsker?
- Bak meg har jeg flere år med forskning på hvordan Libanon håndterer det store antallet flyktninger som søkte beskyttelse der på grunn av krigen i Syria. I dette forskningsarbeidet ble et paradoks åpenbart: Libanon har ikke undertegnet FNs flyktningkonvensjon til tross for at landet hadde vært med på å utarbeide denne konvensjonen for sytti år siden, og til tross for at FNs flyktningeorgan UNHCR har vært på plass i Libanon siden 1963, og at landet også er medlem av UNHCRs styrende organ. Dette organet har mandat til å tolke konvensjonen og styre UNHCRs arbeid. Libanon var altså både en insider og en outsider i det internasjonale rettslige arbeidet med å beskytte flyktninger. Jeg spurte meg selv om kanskje dette også kunne gjelde andre land som ikke hadde undertegnet konvensjonen?
«Et stort sort hull»
- Prosjektet ser på flyktningkonvensjonens innflytelse i stater som ikke har ratifisert den og hvordan disse statene bidrar i utviklingen av internasjonal flyktningrett. Dette er et så viktig tema at ERC har valgt å finansiere prosjektet ditt. Hvorfor er dette viktig å finne ut av?
- Omtrent en fjerdedel av FNs medlemsland har ikke ratifisert FNs flyktningkonvensjon. Betyr det at flyktningerett ikke finnes i disse landene? I litteraturen på mitt fagfelt er disse landene ofte kun et stort sort hull, til tross for at de er noen av de viktigste vertslandene for flyktninger. Tenk på Pakistan som i flere tiår har gitt beskyttelse til afghanske flyktninger, eller på Bangladesh som har tatt imot brorparten av Rohingya-flyktingene. Jeg hadde identifisert et kunnskapshull i vår forståelse av virkningen av flyktningkonvensjonen. Når konvensjonen nå i 2021 feirer 70 år så er det et optimalt tidspunkt for å diskutere akkurat denne konvensjonens fortid og fremtid, forteller Janmyr.
Nøkkelord
Kontakter
Steinar Hafto MyreKommunikasjonssjef
+47 22 85 00 32 / +47 924 15 962
Bilder

Lenker
Om UiO - Det juridiske fakultet

Domus Juridica, Kristian Augusts gate 17
0162 Oslo
22 85 95 00http://www.jus.uio.no
Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Samisk rettsspråk25.11.2024 10:33:47 CET | Pressemelding
Sameloven gir regler om bruk av samisk i lover og forskrifter, i forvaltningen og i domstolene. Samerettssymposiet 2024 del 2 tar for seg statusen til samisk som rettsspråk anno 2024.
Samiske barns rett til opplæring25.11.2024 08:56:05 CET | Pressemelding
Barnekonvensjonen gir samiske barn som urfolk rett til eget språk og egen kultur – men de formelle rettighetene står ofte i sterk kontrast til opplevd virkelighet. Samerettssymposiet 2024 del 1 tar for seg samiske barns rett til språk.
Hvorfor behandler vi truede dyr så dårlig?20.8.2024 13:22:45 CEST | Aktuelt
Trofèjakt og handel med truede dyrearter er svært utbredt i Norge og verden, og den kriminelle delen av dette er omfattende. Pengesummene som skifter hender er enorme. Jakten og handelen påfører dyr store lidelser, og truede arter blir enda mer truet.
Konkurransekultur ved Det juridiske fakultet4.3.2024 12:01:24 CET | Pressemelding
Fersk læringsmiljøundersøkelse viser at halvparten av studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo mener det er usunn konkurransekultur ved fakultetet
Kan domstoler redde kloden?4.2.2024 10:26:50 CET | Pressemelding
Verden over tyr enkeltpersoner og interesseorganisasjoner til domstolene i "klimasaker". Hvordan funker det? Tirsdag 6. februar tar juristene debatten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom