Har staten hjemmel for koronahåndteringen?

Hjemmel brukes om kravet til rettsgrunnlag for en handling eller beslutning. For eksempel, for at offentlige myndigheter skal kunne pålegge borgere plikter, må det foreligge hjemmel i lov, forskrift, rettspraksis eller annen rettskilde.
Den norske pandemiresponsen har vært bygd på tillit, dugnad og generøse økonomiske overføringer fra staten. Samtidig er mange smittevernstiltak svært inngripende med og pålegger borgere og private aktører plikter.
Mens diskusjonen rundt Koronaloven var høylytt, er det mindre oppmerksomhet om hvordan inngripende innskrenkninger av levekårene til barn og unge, mottagere av offentlige omsorgstjenester, beboere på institusjon, innsatte i fengsler og internerte på asylmottak har vært rettslig begrunnet.
Munnbind, utvidet karanteneplikt, påbud om hjemmekontor, begrensinger på antall gjester i private hjem, nedstengning av næring og digital overvåkning av borgerne er noen av de nye smittevernstiltakene som er iverksatt høsten 2020 med tilsynelatende svak eller manglende hjemmel.
Hva var hjemmelsgrunnlaget for koronatiltakene høsten 2020? Hva slags hjemmelsgrunnlag brukes? Hva slags hjemmel er solid nok på ulike samfunnsområder og hva er begrunnelsen for å iverksette tiltak uten hjemmel?
Seminaret holdes tirsdag 17. november kl. 11:00- 12:00, på Zoom: https://uio.zoom.us/j/66788037095
Innledere som vil diskutere disse spørsmålene på dette webinaret er:
- Mona Naomi Lintvedt , personvernseksepert og stipendiat ved Institutt for Privatrett
- Kai Spurkland, politiadvokat og forsker tilknyttet Politihøgskolen.
- Linda Gröning, professor i Strafferett ved Universitetet i Bergen.
- Hans Petter Graver, professor ved Institutt for Privatrett.
Moderator er Kristin Bergtora Sandvik, professor i Rettssosiologi ved Juridisk fakultet og Research professor i humanitære studier ved Fredsforskningsinstituttet PRIO.
Nøkkelord
Kontakter
Per Jørgen Ystehede: 924 83 712
Steinar Hafto MyreKommunikasjonssjef
+47 22 85 00 32 / +47 924 15 962
Bilder

Lenker
Om UiO - Det juridiske fakultet

Domus Juridica, Kristian Augusts gate 17
0162 Oslo
22 85 95 00http://www.jus.uio.no
Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Samisk rettsspråk25.11.2024 10:33:47 CET | Pressemelding
Sameloven gir regler om bruk av samisk i lover og forskrifter, i forvaltningen og i domstolene. Samerettssymposiet 2024 del 2 tar for seg statusen til samisk som rettsspråk anno 2024.
Samiske barns rett til opplæring25.11.2024 08:56:05 CET | Pressemelding
Barnekonvensjonen gir samiske barn som urfolk rett til eget språk og egen kultur – men de formelle rettighetene står ofte i sterk kontrast til opplevd virkelighet. Samerettssymposiet 2024 del 1 tar for seg samiske barns rett til språk.
Hvorfor behandler vi truede dyr så dårlig?20.8.2024 13:22:45 CEST | Aktuelt
Trofèjakt og handel med truede dyrearter er svært utbredt i Norge og verden, og den kriminelle delen av dette er omfattende. Pengesummene som skifter hender er enorme. Jakten og handelen påfører dyr store lidelser, og truede arter blir enda mer truet.
Konkurransekultur ved Det juridiske fakultet4.3.2024 12:01:24 CET | Pressemelding
Fersk læringsmiljøundersøkelse viser at halvparten av studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo mener det er usunn konkurransekultur ved fakultetet
Kan domstoler redde kloden?4.2.2024 10:26:50 CET | Pressemelding
Verden over tyr enkeltpersoner og interesseorganisasjoner til domstolene i "klimasaker". Hvordan funker det? Tirsdag 6. februar tar juristene debatten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom