Ny rapport: Kraftig økning i nordmenns bruk av sikker pålogging på nett

I forbindelse med Nasjonal sikkerhetsmåned legger NorSIS frem årets rapport om sikkerhetskultur. Den viser at stadig flere nordmenn tar i bruk sikker pålogging på sine digitale kontoer.

– Totrinnsbekreftelse ved pålogging til alle digitale kontoer, der dette er mulig, er blant de aller enkleste og viktigste sikkerhetstiltak man kan gjøre. Den kraftige økningen i bruken av totrinnsbekreftelse det siste året viser at opplæring og informasjon om digital sikkerhet gjør oss til tryggere digitale brukere, både på jobb og privat, sier seniorrådgiver, Eivind Reiner-Holm. 

Les årets rapport

For tiende gang arrangerer NorSIS Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Et mål med kampanjen er at flest mulig norske virksomheter gjennomfører en digital opplæringspakke blant sine ansatte. Denne skal gjøre alle ansatte bedre egnet til å verne om både egne og arbeidsplassens verdier.

Årets opplæringspakke handler om de tiltakene hver enkelt kan gjøre for sin egen og andres sikkerhet. Den går inn på temaer som sikker pålogging, håndtering av informasjon, avsløring av svindlere og hva du bør gjøre om uhellet er ute.

Opplæringspakken er gratis for alle virksomheter med 0-20 ansatte og rimelig for alle andre. Den kan bestilles ut oktober på norsis.no/nsm

Økning i angrep gir økt bevissthet 
Ifølge årets utgave av rapporten «Nordmenn og digital sikkerhetskultur» har det skjedd en kraftig forbedring i nordmenns bruk av totrinnsbekreftelse de siste to årene. Totrinnsbekreftelse betyr at du, i tillegg til et passord du taster inn, må oppgi en kode du genererer eller får tilsendt på mobilen. Det er enkelt, og du trenger bare gjøre det én gang for hver enhet.

Mens det i 2018 bare var 32 prosent som oppga at de brukte denne påloggingsmetoden, var tallet i 2019 37 prosent. I år oppgir hele 53 prosent at de bruker totrinnsbekreftelse.

– Bruk av totrinnsbekreftelse har vært et av våre aller viktigste og mest hyppige råd de siste årene. Samtidig er det nok stadig flere som opplever at enten de selv, eller noen de kjenner, utsettes for svindel, bedrageri eller angrep på alt fra e-postkontoer til sosiale medier-profiler. Mediebildet er også fullt av eksempler på personer eller virksomheter som utsettes for angrep og svindel, noe som nok gjør at flere oppfatter trusselen som mer reell, og derfor velger å sikre seg med å skru på totrinnsbekreftelse, sier Eivind Reiner-Holm. 

Stadig flere har sluttet å bruke enkelte nettsteder etter å ha fått kunnskap om trusler Samtidig viser rapporten at noe færre nordmenn bruker forskjellige passord for de fleste tjenestene på nett (42 %). 3 av 10 er dessuten usikre på eller tror ikke de ville greid å skru på totrinnsbekreftelse på egen hånd. 

Stadig flere lar også være å bruke enkelte nettsteder fordi de har fått kunnskap om hacking eller andre trusler mot disse. Mens flertallet av disse nettstedene er nettbutikker, har hele 1 av 4 nordmenn sluttet å bruke enkelte sosiale medier som følge av trusselbildet.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at nordmenns bevissthet rundt digital sikkerhet ikke øker i takt med digitaliseringen de må forholde seg til. Det er noe vi må ta på alvor. Digitaliseringen av samfunnet vårt er helt avhengig av at den enkelte stoler på og føler de mestrer de tjenestene som blir digitalisert, sier Eivind Reiner-Holm.

Bare 1 av 5 har fått organisert opplæring i informasjonssikkerhet
Rapporten viser også at bare drøyt 1 av 5 nordmenn (22 %) har fått organisert opplæring i informasjonssikkerhet i løpet av de siste to årene. Blant de eldste er denne andelen enda lavere. Ifølge Reiner-Holm kan imidlertid den økte bruken av hjemmekontor og dagens trusselbilde i det digitale rom ha bidratt til å øke virksomhetenes bevissthet rundt opplæring av ansatte.

– Så langt viser antall påmeldte virksomheter i sikkerhetsmåneden og ansatte som nå i løpet av oktober vil gjennomgå opplæringspakken, at flere ønsker opplæring. Spesielt blant kommunene har vi sett flere påmeldinger enn i fjor. Det kan ha sammenheng med den usikkerheten og det spesielle behovet for kunnskap den enkelte ansatte opplever når de arbeider alene på hjemmekontor, avslutter seniorrådgiveren.