Skrantesjuke på Hardangervidda – hva nå?

– Det er viktig å understreke at vi nå står overfor en helt annen situasjon enn da skrantesjuke ble oppdaget i Nordfjella, og at funnet på Hardangervidda krever andre vurderinger. Hovedmålet vårt er å bevare friske norske hjortedyrstammer for fremtidige generasjoner, sier Ingunn Midtun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

 Mattilsynet og Miljødirektoratet gjennomfører en rekke strakstiltak for å få oversikt over situasjonen og begrense spredning av skrantesjuke.

 Landbruks- og matdepartementet fastsatte ny soneforskrift for Hardangervidda torsdag 17. september. Forskriften inneholder umiddelbare smitteverntiltak som jegere og andre må forholde seg til for å hindre smittespredning på og rundt Hardangervidda.

Mer informasjon om disse tiltakene finner du her.

Tilrettelegger for god og effektiv jakt

– Vi jobber nå med å gjøre tiltak for å tilrettelegge for en god og effektiv jakt. Et godt jaktuttak gjør at færre dyr vil kunne bli smittet, og at færre dyr vil kunne spre smitte i miljøet. Slik reduserer vi smitterisikoen både i villreinbestanden og til andre arter. Vi får i tillegg økt kunnskap om sykdomsutbredelse når mange dyr testes, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Lokalt på Hardangervidda gjøres det også en god jobb med å tilrettelegge for effektiv jakt.

Hittil i år er det analysert 660 prøver fra Hardangervidda.

Det nasjonale kartleggingsprogrammet for skrantesjuke vil utvides til å omfatte kommunene i nærheten av skrantesjukefunnet på Hardangervidda: Vinje, Voss, Ullensvang, Bykle og Suldal.

Bredt fagmiljø involvert i langsiktig strategi

Funnet av skrantesjuke på Hardangervidda vil ha stor betydning for bekjempelsen av sykdommen i Norge.

 – Mattilsynet og Miljødirektoratet vil bruke den nærmeste tiden til å vurdere hva som er den beste strategien framover, sammen med et bredt fagmiljø. Vi jobber nå med en bestilling til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), sier Godal.

 VKM-rapporten vil danne det faglige grunnlaget for den videre håndteringen. Dette arbeidet vil ta noe tid.

 – Det er viktig at vi tar de rette beslutningene for generasjonene som kommer etter oss. Skrantesjuke er en av de mest alvorlige dyresykdommene som finnes, og det finnes ingen vaksine eller behandling. Frykten vår er at den skal spre seg slik vi ser i USA, hvor smitten er så omfattende at det dør flere dyr i flokken enn det fødes, sier Ingunn Midtun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

Verdifull informasjon fra berørte parter

Mattilsynet og Miljødirektoratet har også jevnlige møter og kontakt med berørte parter som jegermiljøer, villreinnemder og villreinutvalg, tamreinnæringen og annen lokal forvaltning. Disse gir verdifull informasjon om de lokale forholdene, og bidrar med derfor med viktig kunnskap om situasjonen.

 Mattilsynet vil sammen med Miljødirektoratet vurdere VKM-rappporten og innspill fra berørte parter, og deretter gi råd om videre håndtering til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.