Drama da presidenten flyttet hovedstaden

Beslutningen om å flytte landets hovedstad fra Almaty (i Norge mest kjent som Alma-Ata) til de forblåste steppene i Akmola-regionen i nord ble tatt sommeren 1994 og beslutningen saken ble en av de mest kontroversielle i Nursultan Nazarbayevs lange periode som president.  I sin bok «Kasakhstans vei» fra 2009 skriver Nazarbayev åpenhjertig om hvorfor han kjempet gjennom beslutningen, mot kraftig motstand i Parlamentet, byråkratiet og den mektige byen Almaty. Ja, selv mange av hans egne familiemedlemmer advarte og mente at han løp stor politisk risiko med prosjektet.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd fikk de ulike republikkene muligheten til selv å skrive sin nye historie. Flyttingen av hovedstaden i Kasakhstan til Akmola, som senere ble omdøpt til Astana, ble en milepæl i utviklingen av det unge landet.

MØTT MED MISTENKSOMHET

Nazarbayev møtte mye mistenksomhet da han sammen med noen rådgivere og arkitekter begynte å utvikle tanken om en ny hovedstad. Hans hovedargument var at det var lettere å styrke landets geopolitiske stilling hvis hovedstaden ble flyttet nordover. Astana lå sentralt på det euro asiatiske kontinent og har både europeiske og asiatiske tradisjoner. Akmola-regionen ligger i sentrum av Kasakhstan og Eurasia, på et sted der mange transportveier møtes.

Den nye byen ligger åpent til både mot nord, sør, øst og vest. Det lå også en sikkerhetspolitisk vurdering bak. Nazarbayev mente at en hovedstad i et selvstendig land bør ligge et stykke unna landets grenser og gjerne midt i landet. Han pekte også på at Astana var et riktig valg med tanke på landets økonomiske utvikling. Det var lettere å skape utvikling der enn i det vakre, men inneklemte Almaty. Han argumenterte også med at området lengre nord var befolket av flere etniske grupper og en flytting av hovedstaden ville markere at man ønsket å skape en stabil og flerkulturell stat.

MOTSTAND I PARLAMENTET

Det offentlige ordskiftet om Nazarbayevs plan var hardt og pågikk i fire år. Noen kalte ideen om flyttingen for en «virtuell politikk» fra makthavere som forsøkte å kompensere for at de ikke klarte å løse landets reelle økonomiske og sosiale problemer. Man mente at Nazarbayev hadde skjulte motiver. I boksen sin skriver han: «Jeg vil si helt åpent at jeg fikk mye kritikk for å ville flytte hovedstaden…parlamentarikerne godtok ikke ideen stilltiende…noen gikk i skyttergravene og sa at å bakgrunn av den forverrede sosiale og økonomiske situasjonen i landet var det å kaste bort penger på å flytte hovedstaden meningsløst. Det var store diskusjoner om dette, og de fleste folkevalgte kom til at de ikke ville støtte forslaget.».

«Jeg husker at jeg en gang ønsket å holde en tale om dette på fødselsdagen min… Senere kom de folkevalgte til at det med ny hovedstad ikke var noe som hastet, og det først ville skje om 20-30 år. Derfor stemte de for forslaget, men flertallet var ikke spesielt stort.».

«PRESIDENTENS PERSONLIGE HOVEDSTAD»

I en artikkel i avisen «Kommersant» den 28. oktober 1997 ble prosjektet beskrevet som «President Nazarbajevs personlige hovedstad». Videre skrev man at «bare i en stat som ikke har demokrati kan det dukke opp slike skjellsettende prosjekter som ingen klarer å fatte. Ingen strategiske tanker kan rettferdiggjøre bruk av store lønns- og pensjonsmidler til slikt istedenfor å bruke dem til å løse andre problemer som innbyggerne har»

I folkedypet i sør mente man rett ut at en flytting av hovedstaden til Akmola var helt forfeilet, og det ble blant annet sagt at «Nazarbajev har hørt på kona og vil derfor flytte hovedstaden til hennes hjemtrakter». Akmola var et område med vanskelige klimatiske forhold der det blåser fra alle kanter om sommeren og der det ofte er snøstorm om vinteren, bygd på en myr og i et område uten gode drikkevannskilder.

I sin bok skriver Nazarbayev: «…..medlemmer av min familie fikk høre alt dette. De advarte meg mot å gjøre det.»

HVORFOR FORLATE VAKRE ALMATY?

Almaty er utvilsomt Kasakhstans vakreste by, omkranset av Alatau-fjellene. I 70 år spilte Almaty rollen som republikkens viktigste by på en god måte. Det var nettopp her vi underskrev deklarasjonen om uavhengighet og det var her vi vedtok vår første uavhengige grunnlov.

Men som framtidsrettet hovedstad mente Nazarbayev at den hadde klare svakheter. Miljøsituasjonen i byen ble bare verre og verre. Flyplassen lå nesten inne i byen og byen var preget av altfor stor biltrafikk. Beliggenheten gjorde at utviklingsmulighetene var små. Med en befolkning på 1,5 millioner var det ikke mer plass til å utvide byen. Økonomisk og sosialt var det derfor bedre å snu migrasjonsstrømmene mot andre deler av landet. Den nye hovedstaden måtte ligge nærmere de store industrielle sentrene i landet.

«Vi ville at Akmola regionen ikke bare skulle bli et politisk sentrum, men også landets økonomiske, forretningsmessige og vitenskapelige hovedkvarter, mens Almaty var, og er, landets kulturelle sentrum,» skriver Nazarbayev.

KASAKHSTANS EGET VALG

Nur-Sultan ligger midt i den sentralasiatiske regionen, som strekker seg fra Afghanistan til den nordlige spissen av Vest-Sibir, fra Kaspihavet til Mongolia. Alle de tidligere flyttingene av hovedstaden i landet, som var diktert ut fra «revolusjonære» eller «klassemessige» betraktninger, tok ikke hensyn til hva som var Kasakhstans interesser. Med historien om flyttingen av landets hovedstad fra Almaty til Astana, var det første gang man bygde en hovedstad på basis av egne nasjonale interesser.

I ettertid resonnerte Nazarbayev slik: «Jeg tror ikke våre etterkommere vil finne grunn til å klandre oss for at vi tok en feil beslutning. Almaty er stadig landets størst by. Det at vi har to store sentre, gjør at vårt økonomiske potensial bare er enda større. Det fins mange eksempler på at land har hatt to hovedsteder. Ankara og Istanbul, Moskva og St. Petersburg, Karachi og Islamabad, Rio de Janeiro og Brasilia, Melbourne og Canberra, Ottawa og Toronto, Washington og New York.

I sin bok «Sovjetistan» siterer Erika Fatland Wall Street-journalisten Hugh Pope som hadde intervjuet Nazarbayev om Astana. Nazarbayev sa «Astana er mitt monument». Fatland skriver at Astana er et triumferende bevis på den vellykkede overgangen fra femårsplaner og sovjetstyre til markedsøkonomi».

På terskelen til det 21. århundre erklærte Kasakhstan at landet hadde tatt et valg: «Vi ville ha en ny hovedstad under den gamle steppens himmel,» sa Nazarbayev. 20 år senere begynner Nur-Sultan å finne sin plass og de som bor der betrakter byen som sin egen. Kasakhene sier gjerne: «Den som hele tiden flytter, den finner alltid nye verdier.» Den nye hovedstaden er en syntese av østlig og europeisk kultur. Astana har arvet pragmatismen fra Europa og den åndelige ballast fra Østen. En by der, på tross av Rudyard Kiplings ord, Vesten møter Østen.