Bistand mot sult: Nok å spise når krise følger krise

Verden har store utfordringer innen ernæring – å sikre alle tilgang på nok mat og næringsstoffer som kroppen trenger. Årsakene er komplekse, men skyldes alt fra væpnede konflikter og dårlig distribusjon av maten til klimaendringer og rasering av naturen.

Problemet var allerede økende før koronaviruset ventelig vil påvirke matdistribusjonen ytterligere i feil retning. Per 2019 så det slik ut:

• Veksthemming: mer enn 1 av 5 av verdens barn under fem år – til sammen 149 millioner barn
• Avmagring: 49 millioner mennesker
• Matmangel/sult: 821 millioner mennesker
• Mangel på næringsstoffer: 2 milliarder barn og voksne lider av mangel på ett eller flere mikronæringsstoffer.
• Usunt kosthold/fedme: 40 millioner barn under fem år og hver åttende voksen lider av overvekt, blant annet grunnet usunn mat og drikke.

Selv om dette er alvorlige tall, har vi lenge vært på riktig kurs, understreker Fafo-forsker Anne Hatløy:

– De siste tjue årene har det skjedd en sterk forbedring på dette området. Samtidig er det mye som gjenstår for å nå målene FN har satt. Det var vanskelig allerede før koronakrisa. Faren er at denne eller nye kriser kan få denne gode utviklingen til å snu, oppsummerer hun.

Mer matnyttig norsk bistand?

Fredag 15. mai lanserer Ellen Cecilie Andresen og Anne Hatløy en ny Fafo-rapport om hvordan denne tematikken bør tas høyde for innen norsk bistand.

I samarbeid med Utenriksdepartementet, som har bestilt rapporten, lanseres rapporten i form av et webinar fredag 15. mai klokka 10, som alle kan følge via videostrømming.

Med utgangspunkt i den nye Fafo-rapporten og dagens COVID-19-pandemi, vil deltakerne samtale om hvilke utfordringer innen mat og ernæring verden står overfor og hvordan Norge og det internasjonale samfunnet bør håndtere disse.

Fra Fafos side deltar rapportforfatter Anne Hatløy og daglig leder Tone Fløtten. Øvrige deltakere er:

• Statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) i Utenriksdepartementet
• Assisterende visepresident Åslaug Marie Haga i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)
• Professor i samfunnsernæring Liv Elin Torheim ved OsloMet
• Professor i utviklingsstudier Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
• Utviklingspolitisk seniorrådgiver Kjersti Koffeld i Redd Barna

Møteleder er Andrew P. Kroglund

Fred gjennom magesekken

Under en krise er tilgang til mat og opprettholdelse av god ernæringstilstand kritisk for overlevelse. Mangel på mat, mangel på helsetjenester og dårlige sanitær- og hygieneforhold bidrar til dødelighet både under og etter krisen.

Årsaken til at ernæring kan være et viktig satsingsområde er ikke bare for å stille umiddelbar sult og sikre overlevelse, men også bidra til bedre samfunn og dermed også en bedre verden, ifølge Fafo-rapporten.

God ernæring i befolkningen er nemlig også viktig for oppnåelsen av en rekke andre bærekraftsmål, inkludert fattigdoms- bekjempelse, god helse, utdanning, kjønnslikestilling, økonomisk vekst og fred, påpeker forskerne.

Særlig barnas første 1000 dager – fra unnfangelse til fylte to år – er svært viktig ernæringsmessig. God ernæring bidrar til et sterkt immunforsvar og kognitiv og fysisk utvikling, og gjør at flere barn kan nå sitt fulle potensial.

– Inkludering av ernæring både i tiltak rettet mot tidlig barndom og mot barn i skolen vil kunne påvirke barn og unges utvikling og skoleprestasjoner, forteller Hatløy.

 

Bakgrunn: Agenda 2030

Det internasjonale arbeidet med mat- og ernæringssikkerhet faller inn under den såkalte Agenda 2030. Dette er FNs prosjekt for å sette rammer for internasjonalt samarbeid gjennom såkalte bærekraftsmål. Målene handler i korte trekk om å takle globale utfordringer gjennom globalt ansvar.

Bærekraftsmål 2 tar sikte på å utrydde sult og alle former for feilernæring innen 2030. Videre ønsker man å sikre alle mennesker tilgang til nok mat som er trygg og ernæringsmessig fullgod, gjennom hele året.

Suksess her er også en forutsetning for flere bærekraftsmål, inkludert utrydding av fattigdom, bedre helse, utdanning og likestilling.

Samme år som bærekraftsmålene ble lansert, startet FNs tiår for ernæring (2016–2025). I tiåret for ernæring oppfordres FNs medlemsland og andre aktører til å øke investeringer i ernæring og gjennomføre tiltak og programmer for å utrydde sult og feilernæring, og til å sikre universell tilgang til et sunt og bærekraftig kosthold.

Sammen gir disse et ekstra driv for å satse på ernæring i dag og i kommende år.

Fri tilgang til rapport og webinar på fredag

Fafo-rapporten kan fritt lastes ned og leses fra og med webinar-start, fredag 15. april klokka 10. Webinaret varer en time og kan du også fritt følges eller ses i opptak via Fafo.no.