Ta en kopp te og tenk på jordskjelv

Brygg deg en kopp te, plasser den våte teposen på en sammenbrettet serviett og ta en kikk på hva som skjer i posen. Etterhvert som vannet mellom tebladene forsvinner, blir det erstattet med luft, men det skjer ikke i en jevn bevegelse. Ser du at det plopper opp luftbobler?
Den som viser fram tepose-demonstrasjonen, er Marcel Moura – postdoktor ved PoreLab, et senter for framragende forskning – for tiden på hjemmekontor i Brasil.
– Men det er ikke teposer du forsker på, Moura?
– Nei, vi studerer prosesser hvor en væske eller gass erstatter en annen i porøse materialer, forteller han, og da er den våte teposen en fin analogi.
Samme prosess som CO2-lagring i tomme oljereservoarer
Mer matnyttige eksempler er CO2-lagring i gamle oljereservoarer. Hulrommene i berggrunnen som det før var olje i, er nå gjerne fylt av sjøvann, som skal erstattes av CO2.
I Oslo har forskerne laget seg en modell for porøse materialer laget av gjennomsiktige glassperler, slik at det er lett å se hva som skjer i materialet. Moura og kollegene har fylt hulrommene med væske og studerer hva som skjer når væsken pumpes ut og erstattes med luft.
– Det som er interessant, er at det ser ut til at det er en uregelmessig prosess, sier Moura. – Det skjer ingenting en stund, før et helt område plutselig tømmes for vann.
Både jordskjelv og teposer har plutselige utbrudd
Prosesser som er stille lenge før det plutselig skjer noe, finner vi eksempler på mange steder, blant annet i naturen. Jordskjelv er ett. Vanligvis er det jo ikke jordskjelv, men jordplatene beveger seg og bygger opp energi i systemet før det med ett har kommet over en terskel og jorda dirrer.
Akkurat dette fenomenet, at aktiviteten skjer i plutselige utbrudd, er ikke så lett å observere til daglig, men teposen er et unntak.
– At du plasserer den på en serviett, er et viktig poeng, forklarer Moura.
Servietten trekker ut vannet i passe hastighet slik at du kan se hva som skjer.
I laboratorieeksperimentet hans på Blindern sørger utstyret for at forskerne kan gjøre kontrollerte studier. I dette eksperimentet er det trykket som er avgjørende faktor.
Aksjekurser og kunstig vanning
– Så hva kan vi bruke denne kunnskapen til?
– Jeg vil si vi øker den generelle forståelsen av prosesser med plutselige utbrudd, sier Moura. – Akkurat dette resultatet kan ikke gi oss ny kunnskap som kan overføres på for eksempel jordskjelv, men det er en ny bit i puslespillet.
Kunnskapen har en rekke viktige anvendelser, i tillegg til den før nevnte CO2-lagringen, viser også jord som tørker etter regn eller vanning og aksjekurser samme uregelmessigheter.
Rosa støy
– Fikk dere noen overraskelser på laben?
– Ja, og dette er litt mer teknisk, men vi oppdaget at systemet har rosa støy.
Mens hvit støy har like mye energi ved alle frekvenser, har rosa støy mindre energi ved høye frekvenser.
Begrepene er hentet fra lys: Hvitt lys inneholder alle farger, eller frekvenser. Hvit støy i lydsignaler høres ut som et brus.
Rosa støy finnes i veldig mange ulike systemer, fra tidevann og hjerteslag til finansielle systemer.
– Vi ventet ikke å finne det i vårt eksperiment. Så vidt jeg vet er dette første gang rosa støy er observert i væskeflyt gjennom porøse materialer, og vi er veldig fornøyd med at vi klarte å finne en passende matematisk beskrivelse for det.
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Tepose-eksperimentet
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetSem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Bare tre av ti PhD-kandidater blir igjen ved norske universiteter16.12.2025 12:53:48 CET | Pressemelding
SSB presenterer nye tall om PhD-karrierer på åpningen av karriereuka THE WEEK på Universitetet i Oslo.
Titan fyller ti år: Hvorfor trenger vi kunnskap om realfag og teknologi?1.12.2025 10:12:41 CET | Pressemelding
Hvordan kan vi nå fram med faktabasert kunnskap når mediebildet er mer fragmentert enn noen gang? I anledning sitt tiårsjubileum inviterer Titan – nyhetsavisen for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo – til en åpen samtale om forskningsformidlingens rolle i dagens samfunn.
KI-ens "gudfar" Yoshua Bengio åpner Norges nye senter for pålitelig kunstig intelligens8.11.2025 14:05:13 CET | Pressemelding
Mandag 10. november kl. 15.00 lanseres TRUST – The Norwegian Centre for Trustworthy AI, Norges nye nasjonale forskningssenter for pålitelig kunstig intelligens. Arrangementet finner sted på Universitet i Oslo og er åpent for alle.
Når vinden blåser, flyter strømmen – møt vinnerne av WindAI-konkurransen3.11.2025 08:49:46 CET | Pressemelding
Konkurransen “WindAI – Forecasting Wind Power Production” hadde ett enkelt, men ambisiøst mål: å bygge den beste modellen for å forutsi hvor mye strøm Norges vindparker vil produsere to dager frem i tid, time for time. EquiWindNerds gikk seirende ut og tok med seg 50 000 kroner i premiepenger, sponset av Statnett, samt muligheten til å presentere løsningen sin for Statnett. Prisutdelingen finner sted under konferansen Nordic AI Meet – en konferanse for unge forskere innen kunstig intelligens – i Norrköping, Sverige, i november 2025. Konkurransen var arrangert av EduWind, Statnett, NORA.ai, NorwAI, Nemonoor og Norwegian AI Cloud.
Forskaren et ikkje blåskjel lenger på grunn av kjemiske stoff som hopar seg opp4.9.2025 07:55:59 CEST | Pressemelding
Plastflasker og gummidekk i havet frigjev kjemikaliar til vatnet. Mykje av dei hamnar i vår eiga næringskjede, men vi veit ikkje kva effekten er.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
