Nye tall for 2020: Lavere eiendomsskatt enn i fjor på landsbasis – kommunale avgifter tynger norske boligeiere

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig er budsjettert til 7,6 milliarder kroner i år. Dette er 266 millioner kroner lavere enn i 2019.

Det viser en undersøkelse som Huseierne har gjort blant alle landets 356 kommuner. Kommunene er spurt om budsjetterte inntekter på kommunale avgifter og eiendomsskatt i årene 2020-2023.

-Det er bra at eiendomsskatten på folks hjem går ned på landsbasis. Eiendomsskatt er en usosial skatt som ikke tar hensyn til boligeiernes gjeld, inntekt eller betalingsevne, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

En av årsakene til at mange boligeiere må ut med mindre i eiendomsskatt i 2020, er at maksimal skattepromille fra i år er satt ned fra 7 til 5 promille. Dette gir seg utslag i kommunenes budsjetterte inntekter.

Nye takseringer gir lokal oppgang

-Samtidig ser vi at en rekke kommuner som gjør tilpasninger for å opprettholde den totale eiendomsskatten. Dette skjer gjennom nye takseringer. Dette gjør dessverre at i noen kommuner opplever mange boligeiere å få vesentlig høyere eiendomsskatt enn i fjor. Dette er en utvikling som rammer vanlige folk med ordinære boliger. Det liker vi dårlig, forteller Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Kommunale gebyrer øker

Samtidig som eiendomsskatten har gått ned, øker de kommunale gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Huseiernes undersøkelse viser at vannavgiftene har økt med 6,6 prosent i gjennomsnitt fra i 2019 til 2020. Avgiftene for avløp har økt med 5,8 prosent i gjennomsnitt.

Renovasjonsavgiftene har en gjennomsnittlig økning på 5,2 prosent, mens feieavgiftene øker med 5,7 prosent. Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 1,8 prosent fra januar 2019 til januar 2020.

-Vi stiller spørsmål ved en gebyrøkning som må karakteriseres som dramatisk. Vi frykter at gebyrøkningen blant annet er resultat av for lav effektivitet og brukerfokus, sier Morten Andreas Meyer.

Vil ha måling av effektivitet

De aller fleste norske hjem er koblet til offentlige vann- og avløpsanlegg finansiert etter selvkostprinsippet.

Det innebærer at kommunene ikke kan ta mer betalt enn det koster å produsere tjenesten. Norsk Vann som er en interesseorganisasjon for vannbransjen har anslått investeringsbehovet i vann- og avløpsanlegg til om lag 280 milliarder kroner frem til 2040

-Hvis den store økningen i vann- og avløpsgebyrene betyr at kommunene har begynt å ruste opp anleggene, er det positivt. Men i Norge blir ikke vann- og avløpsselskapene målt på effektivitet, og det finnes etter det vi kjenner til ikke oppdaterte tall for hvor effektiv den norske vann- og avløpssektoren er, eller tall på hvor stort effektiviseringspotensialet er, sier Morten Andreas Meyer

- Vi i Huseierne ønsker tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann- og avløpssektoren. Det er helt nødvendig om ikke gebyrene for disse tjenestene skal bli umulige for vanlige folk å håndtere, sier Morten Andreas Meyer.

----

Hele undersøkelsen kan lastes ned her:

• Undersøkelsen
• Tallgrunnlag for alle kommuner