Søkertall for høyere utdanning: Ingeniørfag fortsatt populære

24. april ble søkertallene til høyere utdanning for neste skoleår offentliggjort. Tallene viser en økning på nesten ni prosent i antallet som søker seg til høyere utdanning. Blant ingeniør- og teknologifagene er det IKT og bioingeniør som er spesielt populære, med rundt 15 prosent økning i begge utdanningsgruppene.  

- Det er veldig gledelig med en økning i antall søkere til bioingeniør på hele 15,5 prosent. Bioingeniører er en svært viktig yrkesgruppe i helsevesenet. Det er ikke minst blitt tydelig under koronakrisen der de spiller en nøkkelrolle i analyse av tester, sier president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Trond Markussen. 

Markussen mener at selv om det er usikre tider også i IKT-bransjen er det en trygg og framtidsrettet utdanning. 

- De som nå begynner skal ut i arbeidsmarkedet om tre til fem år.  Da er forhåpentligvis situasjonen i nærings- og arbeidslivet tilbake til normalen. Krisen vi står i viser dessuten med stor tydelighet hvor avhengig vi som samfunn er av digitale løsninger og IKT, og hvordan det også løser samfunnsutfordringer, sier Markussen. 

Bioingeniørene viktig i helsetjenesten 

NITO har lenge advart mot mangel på bioingeniører i årene som kommer. Utilstrekkelig kapasitet på laboratoriene påvirker hele helsetjenesten. Et eksempel er kreftbehandling, der samspillet mellom behandling og analyser er helt avgjørende for forløpet og planlegging av behandling.

- Den medisinske utviklingen går raskt. Man kan rett og slett finne ut langt mer enn tidligere, gjennom prøver og analyser. Bioingeniørene er en viktig del av denne utviklingen. Det gir nye oppgaver og dermed blir det behov for flere, sier NITO-presidenten.  

I tillegg er det også mange bioingeniører som går av med pensjon i løpet av de neste årene. Uten god rekruttering blir det mangel. Økning i søkertall er veldig positivt.

Markussen sier at det bør også vurderes om det er behov for flere studieplasser i årene som kommer. 

Han påpeker at bioingeniørene henger etter lønnsmessig sammenliknet med andre høyskoleutdannede yrkesgrupper i helsetjenesten.

- Det er på tide at arbeidsgiverne anerkjenner betydningen av bioingeniørene, og at det gir utslag i lønn, og ikke bare en klapp på skuldra. Koronakrisen viser hvor viktig alle rollene i helsetjenesten er.

Trygge jobber

Det er en klar økning i søkere til ingeniørfagene, både bachelor og master. Teknologi og ingeniørfag er trygge fagretninger. I all hovedsak er det lett å få jobb, mange får jobb før de er ferdige.

- Riktig nok er en del ingeniørarbeidsplasser sensitive for konjunktursvingninger, men over tid er det blant de yrkene med lavest arbeidsledighet. Både den digitale utviklingen og det grønne skiftet vi står overfor vil kreve mange smarte teknologihoder i årene framover. Derfor er jeg som alltid sikker på at å bli ingeniør er et valg for framtida, sier Markussen og avslutter: 

- NITO mener at regjeringen må følge opp med økning i antall studieplasser. Det er kritisk at antallet studieplasser innenfor ingeniørfag ifølge planen går ned sammenliknet med inneværende studieår. Det stemmer ikke overens med etterspørsel etter utdanning og behovet på lengre sikt i arbeidsmarkedet.