Kvotejakta på gaupe ga 53 felte dyr

– Gaupe er det eneste av de store rovdyrene som det er åpnet for kvotejakt på. Formålet med kvotejakta er å regulere bestanden og forebygge skade på beitedyr, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.

Kvotejakta startet 1. februar og ble avsluttet 31. mars. Den samlede kvoten var satt til 54 dyr, og 53 ble belastet kvoten.

I tillegg til de 51 som ble skutt av jegere, ble en gaupe påkjørt og en annen skutt på skadefelling som følge av en akutt skadesituasjon i område med kvotejakt og derfor belastet kvoten.

Jakt i områder over bestandsmålet

Det ble i år åpnet for jakt i fire rovviltregioner; region 2 Sør-Norge, region 3 (tidligere Oppland fylke), region 6 Midt-Norge hvor bestanden av gaupe ligger over bestandsmålet for regionen, og i tillegg region 1 Vest-Norge hvor det ikke er mål om en fast bestand av gaupe.

I disse regionene har de regionale rovviltnemndene ansvaret for forvaltningen og nemndene fastsatte kvoter for jakta.

I Sør-Norge ble det felt totalt 18 gauper, inkludert to i områder med kvotefri jakt. Et dyr ble påkjørt og ble belastet kvoten.

I Oppland ble det felt åtte gauper, og kvotejakta ble stanset da hunndyrkvoten på tre dyr ble nådd.

I Midt-Norge ble det felt totalt 26 gauper. Et dyr ble felt ved skadefelling.

Det ble ikke felt gaupe i rovviltregion 1 Vest-Norge i år.

Fulgte anmodning fra rovviltnemndene

I resten av landet har gaupebestanden ligget under bestandsmålet som Stortinget har satt, og det er Miljødirektoratet som er ansvarlig for forvaltningen av gaupe og vurdering om åpning for jakt.

Rovviltnemndene i region 5 (tidligere Hedmark fylke) og region 7 Nordland anmodet Miljødirektoratet om å ikke åpne for kvotejakt på gaupe i år av hensyn til bestandssituasjonen.

Direktoratet fulgte anmodningene og valgte å ikke åpne for kvotejakt i de to regionene, og åpnet heller ikke i region 4 (tidligere Oslo/Akershus/Østfold fylke) fordi bestanden av gaupe ligger under det regionale målet.

Kun skadefelling i nord

I region 8 Troms og Finnmark anmodet rovviltnemnda om å åpne for kvotejakt.

Miljødirektoratet åpnet ikke for jakt fordi bestanden av gaupe i regionen har vært under Stortingets bestandsmål i flere år. Miljødirektoratet har gitt Fylkesmannen en kvote for skadefelling av enkeltdyr dersom det oppstår skadesituasjoner forårsaket av gaupe.

Det ble innvilget skadefellingstillatelser i Nordland, Troms og Finnmark i løpet av vinteren. Fire gauper ble felt i Troms og Finnmark, to av dem var hunndyr. Det ble også felt et hunndyr i Nordland.

– I tillegg til de 53 gaupene som ble belastet jaktkvoten under jakta, har fem gauper blitt felt på skadefelling i Nord-Norge. En gaupe ble også påkjørt i Kongsvinger. Den samlede avgangen av gaupe i Norge i perioden med kvotejakt er dermed 59 dyr, sier Knut Morten Vangen.

Kvoter- og fellingstall i 2020

Tallene i parentes viser kvote for voksne hunndyr og antall voksne hunndyr som ble felt under årets kvotejakt.

Region	Kvote	Felt ved kvotejakt
1 – Vest-Norge	*	0
2 – Sør-Norge	20 (6)	19 * (5) **
3 – Oppland	9 (3)	8 (3)
4 – Oslo/Akershus/Østfold	Ingen jakt
5 – Hedmark	Ingen jakt
6 – Midt-Norge	25 (9)	26* (8) ***
7 – Nordland	Ingen jakt
8 – Troms og Finnmark	Ingen jakt
Totalt	54 (18)	53 (16)

* I Vest-Norge er det ikke fastsatt bestandsmål for gaupe og det er åpent for kvotefri jakt. Det er også åpnet for kvotefri jakt i et avgrenset område i region 2 Sør-Norge hvor 2 av de 19 dyrene er felt, og i region 6 (Midt-Norge) hvor 1 av 26 dyr er felt. Kvoten på 25 dyr i region 6 i områder med kvotejakt ble dermed fylt.

** En gaupe ble påkjørt i Kviteseid og er belastet kvoten.

*** En gaupe ble skadefelt i Trondheim og er belastet kvoten.

Fakta om kvotejakt på gaupe:

• Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer med hjemmel i naturmangfoldloven, der offentlige myndigheter fastsetter kvoten.
  
  
• Vedtakene skal i størst mulig grad baseres på bestandens status og utvikling, slik dette er rapportert av Rovdata.
  
  
• Det skal særlig legges vekt på om arten produserer et høstingsverdig overskudd, og skade som arten gjør.
  
  
• I tillegg skal det legges vekt på arten sin funksjon i økosystemet, virkningen høsting kan ha på det biologiske mangfoldet, arten sin betydning for næringen eller rekreasjon og høstingstradisjon.