Medietilsynet støtter lovforslag om å merke retusjert reklame

Barne- og familiedepartementet har foreslått å innføre krav i markedsføringsloven om at retusjert reklame skal merkes for å motvirke kroppspress, spesielt mot unge.

– Medietilsynet mener merking bør være en del av kravet til god markedsføringsskikk. Vår vurdering er at en slik bestemmelsen bør gjelde generelt, og ikke bare for reklame rettet mot barn, sier Velsand.

Medietilsynet: Andre tiltak knyttet til kritisk medieforståelse er også viktig

Forskning viser at kompleksiteten rundt årsakene til negativt kroppspress er stor. Medietilsynet er derfor opptatt av at et lovreguleringstiltak ikke er nok alene, men noe som bør virke sammen med andre tiltak for å redusere kropps- og utseendepress.
– Medietilsynet mener det må legges betydelig vekt på videre arbeid med tiltak knyttet til håndteringskompetanse og kritisk medieforståelse blant barn og unge, sier Velsand.

Både merkekravet og andre initiativ som iverksettes for å redusere kropps- og utseendepress bør evalueres for å vurdere effekten av tiltakene, ifølge Medietilsynet.
– Det er for eksempel mulig å evaluere tiltak ved å inkludere nye spørsmål i Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse som gjennomføres hvert annet år, eller ved en mer kvalitativ tilnærming gjennom dybdeintervjuer blant deltakere i våre barne- og ungdomspanel, sier Velsand.

Medietilsynet er opptatt av hvordan merkekravet skal håndheves

Medietilsynet mener merkekravet ikke bør avgrenses til kun å gjelde størrelse på overkropp, armer og bein, slik det foreslås av departementet. Begrepet kroppspress må også omfatte et utseendepress, der hode/ansikt, hud og hår inkluderes, ifølge Medietilsynet.

Videre er Medietilsynet opptatt av hvordan merkekravet skal håndheves i praksis.

– Det er svært utfordrende å avdekke retusjering bare gjennom å se på reklamebildet. Vi mener derfor at opplysninger hovedsakelig bør innhentes fra de ansvarlige aktørene i den praktiske håndhevingen av merkekravet, sier Velsand.

Medietilsynet mener også at levende bilder bør omfattes av merkekravet, og at dette bør klargjøres i lov eller forskrift.

Les hele høringssvaret til Medietilsynet her