Her er den dyreste kommunen i Hordaland

I Hordaland er det ikke overraskende Bergen kommune som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 112.960 kroner. Dette er en økning på 4,5 prosent fra 2017 til 2018.

I den andre enden av skalaen finner vi Fitjar, som har de laveste bokostnadene med et snitt på 82.729 kroner.

Det er en forskjell på hele 30.231 kroner mellom den dyreste og den billigste kommunen.

– Vi har laget et verktøy på våre hjemmesider hvor du enkelt kan sjekke hvordan nettopp din kommune kommer ut, og hva du må ut med på de forskjellige postene. Du kan også sammenligne med andre kommuner, sier Monica Bryner, distriktsleder i Hordaland for Huseierne.

Sterk avgiftsøkning

Bokostnadene inkluderer:

• Eiendomsskatt
• Kommunale gebyrer
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikeholdskostnader

Fra 2010 til 2018 har bokostnadene på landsbasis økt med hele 20 prosent, justert for endring i konsumprisene.. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk falt med 13 prosent, justert for endring i konsumprisene.

Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Her har man tatt utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm.

Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en prognose for husholdningenes bokostnader for perioden 2019-2022 og utarbeidet en bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo.

­Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.

­­­– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Bryner.

Enkelt å sjekke din kommune

Ikke overraskende er det Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 144 234 kroner. Dette er en økning på om lag 5,6 prosent fra 2017 til 2018.

Den gjennomsnittlige innbygger i Norge må til sammenligning ut med 106.544 kroner i året.

Små summer skiller de andre store byene i Norge. Tromsøs innbyggere betaler 111.435 kroner for å bo og de fra Trondheim må ut med 111.500 kroner årlig.

Lavest i landet lå Sørreisa kommune med 75 135 kroner i 2018.

Store variasjoner

En husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter betalte i gjennomsnitt 11.403 kroner i kommunale avgifter i 2018.

Energiutgiftene for en gjennomsnittsbolig var på 22.887 kroner, noe som er en økning på hele 23 prosent fra 2017.

Fjorårets største utgiftspost for landets boligeiere var rentekostnadene som utgjorde 36 prosent. Det tilsvarte om lag 38.798 kroner for en gjennomsnittsbolig.

Deretter fulgte vedlikeholdskostnader på 22 prosent og energikostnader på 21 prosent.

Mens kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, utgjør forsikring og eiendomsskatt henholdsvis 7 og 3 prosent.

Bokostnadene varierer også betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som blant annet påvirker hvor stort lån husholdningene må ta opp for å kjøpe boligen, og dermed rentekostnadene.

Både eiendomsskatt og kommunale gebyrer bestemmes dessuten i hver enkelt kommune, noe som bidrar til kommunale variasjoner.

Dette sammen med de varslede økningene i bokostnadene, gjør at Bryner frykter for den norske boligmodellen på sikt.

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid, og indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet, avslutter Bryner.

Hordaland:

Bergen:112 960 kr (4,5 %)

Askøy:  106 176 kr (6,4 %)

Meland:              103 864 kr (5,6 %)

Os (Hordaland):101 842 kr (6,7 %)

Fjell:      100 219 kr (5,7 %)

Lindås:  97 412 kr (9,5 %)

Samnanger:       96 329 kr (8,1 %)

Granvin:              95 456 kr (6,0 %)

Øygarden:          95 331 kr (5,4 %)

Ullensvang:        95 088 kr (6,2 %)

Stord:   95 024 kr (6,4 %)

Sund:    94 827 kr (7,4 %)

Voss:     94 547 kr (7,6 %)

Etne:     93 748 kr (7,5 %)

Kvam:   92 685 kr (6,3 %)

Vaksdal:              90 971 kr (9,5 %)

Bømlo:90 967 kr (5,0 %)

Osterøy:              90 738 kr (7,1 %)

Odda:   90 718 kr (7,1 %)

Radøy:  90 685 kr (5,0 %)

Austrheim:         90 679 kr (8,1 %)

Jondal:90 126 kr (6,5 %)

Fusa:     89 478 kr (5,2 %)

Tysnes:88 449 kr (11,7 %)

Masfjorden:      86 984 kr (7,7 %)

Kvinnherad:       86 820 kr (6,4 %)

Austevoll:           84 774 kr (3,7 %)

Sveio:   84 574 kr (3,2 %)

Ulvik:    84 363 kr (6,9 %)

Fedje:   84 170 kr (6,0 %)

Eidfjord:              83 458 kr (7,2 %)

Modalen:            83 186 kr (7,4 %)

Fitjar:    82 729 kr (5,7 %)

Kilde: Huseiernes bokostnadsindeks 2019. Tallene fra SSB, Nordpool, Norges Bank og NVE. Beregningene utført av Samfunnsøkonomisk analyse.

[Priv til red: Tallene i tabellen kan gjengis ved oppgivelse av kilde.]

Kontakt:

Monica Bryner
Distriktsleder Hordaland

55 36 11 50 / 91 19 66 49
hordaland@huseierne.no