Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 leverer endelig forslag til statlig reguleringsplan

På vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet la Bane NOR og Statens vegvesen ut forslag til statlig reguleringsplan for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 til offentlig ettersyn (høring) i fjor vår. Vinteren 2018/2019 var det en ny høringsrunde for berørte parter som følge av endringer i deler av reguleringsplanen, og til sammen har det kommet inn 344 høringsuttalelser.

- Det kom inn mange viktige spørsmål for både Ringerike, Hole og Bærum. Anleggsgjennomføring, trafikksikkerhet og miljø er noen sentrale stikkord, sa leder for plan og samfunnskontakt i Fellesprosjektet, Knut Sørgaard etter at alle uttalelsene var talt opp.

 

Ny plan sendt

Nå er endelig forslag til reguleringsplan utarbeidet og sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

- Det er en godt gjennomarbeidet plan vi nå har sendt til departementene. Planen imøtekommer bestillingen fra Samferdselsdepartementet, og vi har lagt stor vekt på kostnader og på å finne de mest mulig optimale løsningene som ivaretar mange ulike hensyn, sier Morten Klokkersveen, prosjektdirektør i Fellesprosjektet.

Sparer reisetid

Fellesprosjektet omfatter Ringeriksbanen som er 40 km med dobbeltsporet jernbane mellom Sandvika og Hønefoss, samt 15 km med ny E16 fra Høgkastet ved Sundvollen til Hønefoss.

Ringeriksbanen vil gi en reisetid fra Sandvika til Hønefoss på 20 minutter, 50 minutter raskere enn i dag. Dette knytter Ringeriksregionen sterkt sammen med bo- og arbeidsmarkedet rundt Oslo. I tillegg gjør det togreisen mellom Oslo og Bergen nesten 1 time kortere. Det vil også bli stasjon på Sundvollen.

Byggingen av ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss vil gi økt vegkapasitet og være med på å løse dagens køproblemer. Vegen blir tryggere med fire felt og midtdeler, noe som gjør vegen mindre utsatt for stenging fordi vi ved planlagt vedlikehold og uønskede hendelser har større fleksibilitet. På strekningen fra Sundvollen til Hønefoss blir reisetiden halvert.

 

Departementene avgjør

Fellesprosjektet beskriver to alternative løsninger tre steder i planen. Dette gjelder størrelse på utfylling ved Sundvollen, om det skal velges sammenhengende lange bruer eller en kombinasjon av fylling og bruer over Mælingen, og om det skal bygges motorvegkryss eller ikke ved Helgelandsmoen.

Fellesprosjektet anbefaler liten utfylling ved Sundvollen, kombinasjonen av fylling og bruer over Mælingen og at det ikke lages motorvegkryss ved Helgelandsmoen.

- Våre anbefalinger er gjort med utgangspunkt i overordnede mål, føringer og kostnader for prosjektet. Det er imidlertid opp til Samferdselsdepartementet som har bestilt planen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet som planmyndighet å ta de endelige avgjørelsene, forteller Klokkersveen.

 

Vekt på kostnader

Den endelige beregningen av kostnader på Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er 33,9 mrd. kr. Dette er 5,5 mrd. kr. mer enn beløpet som anslått i Nasjonal transportplan 2018-2029.

Det er flere grunner til at kostnadene nå er høyere enn i 2017. En av disse er at kostnadsanslaget i Nasjonal transportplan var basert på kostnadsberegninger i en tidlig fase av prosjektet, med en usikkerhet på pluss/minus 40 prosent. Dette betyr at jo mer detaljert reguleringsplanen har blitt, jo bedre oversikt har vi fått over de totale kostnadene.

I tillegg til dette ble kostnadene til både grunnerverv for hele prosjektet og jernbaneteknikk i tunnel beregnet for lavt i den opprinnelige kostnadsberegningen. Det viser seg også at grunnforholdene er mer krevende enn først antatt, i tillegg til at prosjektet har fått nye krav og forutsetninger å forholde seg til siden oppdragsbrevet i 2015. Et eksempel på dette er kravet til at fartsgrensen på E16 skal være 110 km/t. Dette har blant annet ført til dyrere kryssløsninger ved Elstangen, Styggdalen og Ve. 

- Det at kostnadsberegningene er høyere nå har gjort at vi har vært nødt til å bruke mer tid på endelig kvalitetssikring og vurdering av kostnader. Dette har gjort oss enda tryggere på at planen vi har sendt til departementene har de mest optimale løsningene og rett kostnadsnivå, sier Klokkersveen.

Hva skjer nå?

Når reguleringsplanen er vedtatt skal vi starte arbeidet med å kjøpe eiendommer. Deretter setter vi i gang med arkeologiske utgravinger og forberedende arbeider.

- Vi håper at reguleringsplanen blir vedtatt i løpet av høsten 2019. I mellomtiden fortsetter vi med blant annet kontraktsarbeidet for å planlegge arbeider som skal gjøres før byggestart, avslutter Klokkersveen.

Så fremt reguleringsplanen blir vedtatt og det blir bevilget tilstrekkelige midler til grunnerverv og oppstart av nødvendige forberedende arbeider, planlegges det å starte byggingen i 2021/2022.