Slik var vinteren

De største avvikene var i høyereliggende strøk i Sør-Norge med omkring 4 grader over normalen.
Et par stasjoner i Troms hadde gjennomsnittstemperaturer like over normalen. Nedbøren for hele landet samlet var 120% av normalen. Noen stasjoner på Østlandet, i Nordland og i Finnmark fikk 200-300% av normalen. Flere stasjoner på Vestlandet fikk omkring 50% av den normale nedbøren.
Hele rapporten for vintersesongen finner du her.
Temperatur
Gjennomsnittstemperaturen for hele landet endte 2,3°C over normalen. Sesongen ble blant de 20 varmeste i en serie som går tilbake til 1900. Vinteren 1991/92 er varmest med 4,3 grader over normalen. Kaldest er 1965/66 med 4,7 grader under normalen. De største avvikene var i høyereliggende strøk i Sør-Norge med omkring 4 grader over normalen. Et par stasjoner i Troms hadde gjennomsnittstemperaturer like over normalen.
De varmeste stasjonene var
- Ytterøyane fyr (Flora, Sogn og Fjordane) 5,1 °C (2,2 °C over normalen)
- Svinøy fyr (Herøy, Møre og Romsdal) 4,9 °C (1,7 °C over normalen)
- Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland), Kvitsøy – Nordbø (Rogaland), Røvær (Haugesund, Rogaland) og Fedje (Hordaland) 4,7 °C (hhv 1,9 °C, 2,1 °C, ingen normal ennå og 2,0 °C over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Karasjok – Markannjarga (Finnmark) -15,3 °C (0,6 °C over normalen)
- Kautokeino (Finnmark) -14,4 °C (0.6 °C over normalen)
- Sihccajavri (Kautokeino, Finnmark) -14,0 (1,0 °C over normalen)
Høyeste maksimumstemperatur, 18,7 °C, ble registrert 26. februar på Landvik (Grimstad, Aust-Agder). Laveste minimumstemperatur var -41,2 °C, og ble målt på Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) 28. januar.
Nedbør
Nedbøren for hele landet var 120% av normalen. Våtest var 1988/89 med 145%, mens 1899/1900 var tørrest med 45%. Noen stasjoner på Østlandet, i Nordland og i Finnmark fikk 200-300% av normalen. Flere stasjoner på Vestlandet fikk omkring 50% av den normale nedbøren.
De våteste stasjonene var
- Lurøy (Nordland) 908,6 mm (122% av normalen)
- Eide på Nordmøre (Møre og Romsdal), 834 mm (133% av normalen)
- Innerdalen (Sunndal, Møre og Romsdal) 805,3 mm (191% av normalen)
De tørreste stasjonene var
- Otta – Skansen (Sel, Oppland) 59,4 mm (ingen normal ennå)
- Skjåk II (Oppland) 60,8 mm (109% av normalen)
- Folldal – Fredheim (Hedmark) 67,7 mm (106% av normalen)
Høyeste døgnnedbør var 116,7 mm, og ble målt på Samnanger II (Hordaland) 1. januar.
Kontakter
Klimavakten:
klimavakten@met.no
Telefon: 480 66 358
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Var hetebølgen i sommer et resultat av klimaendringene?12.8.2025 15:58:14 CEST | Presseinvitasjon
Meteorologisk institutt har i samarbeid med World Weather Attribution, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt og Finlands meteorologisk institutt gjennomført en attribusjonsstudie om den intense hetebølgen som traff Norge, Sverige og Finland i sommer.
Juli enda 2,8 grader over normalen1.8.2025 14:19:32 CEST | Pressemelding
Hetebølger, tropedagar og unormalt høge temperaturar. Juli er den tredje varmaste registrert i Noreg.
Vi får oftere hetebølger nå enn før8.7.2025 13:01:00 CEST | Pressemelding
De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge som følge av klimaendringene.
Lite sjøis i Arktis i juni1.7.2025 14:44:21 CEST | Pressemelding
Været i juni har vært så vanlig som det kan bli, men det er målt svært lite sjøis i Arktis. Sjøisen er på sitt nest laveste nivå siden målingene startet i 1991.
Er det mer vind nå enn før?30.6.2025 11:10:02 CEST | Pressemelding
Mange spør oss om det har blitt mer vind – og om klimaendringene kan være årsaken. Her er det vi vet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom