Kjønnsforskjeller i lønn: Hvordan oppnår vi likelønn?

Når man kun tar med heltidsansatte innenfor begge kjønn, er kvinnenes andel av menns lønn markant høyere. Det signaliserer at flere kvinner enn menn arbeider deltid, og at kvinner ofte har lavere deltidsprosent, og at flere kvinner arbeider deltid i lavtlønnede yrker.

-Det er positivt at forskjellen i årsinntekt blant heltidsansatte kvinner og menn over tid er blitt betraktelig mindre, altså at kvinner over tid har hatt høyere lønnsvekst som bidrag til reduksjon i differansen mellom kvinner og menn, sier Liv Spjeld By. Hun peker imidlertid på at utviklingen og utligningen av lønnsforskjellene går sakte!

(Graf 1 - følg link til sak)

Når det gjelder kvinners andel av menns lønn innenfor flere områder, er imidlertid forskjellene urovekkende store innenfor de fleste områdene, med unntak av i kommunal sektor. I 2017 var kvinners andel av menns lønn i kommunal sektor på 93,5 prosent.

– Jeg er kjent med at likelønn har vært på dagsorden i forhandlingssammenheng i kommunal sektor en tid og fortsatt vil være det fremover. Fordelingen mellom antall kvinner og menn i kommunal sektor er 75/25, altså kan det være et mulig signal om at jo høyere kvinneandel blant arbeidstakerne, jo høyere lønnsandel i noen bransjer, sier Liv Spjeld By.

Store forskjeller mellom bransjer
Bryter man noen av sektorene ned, viser det seg at kvinners andel av menns lønn i hotell- og restaurantbransjen er på hele 90 prosent. Dette er en bransje som er preget av nesten 50/50 fordeling av kjønn blant de ansatte. I bygg- og anleggsbransjen, med lav kvinneandel på knappe 8-9 prosent, er kvinners lønnsmessige andel 85 prosent av menns lønn.

– Tallene for kvinners andel av menns lønn i 2017 avviker urovekkende mye mellom de ulike sektorene, slik det framkommer i grafen nedenfor, konstaterer Liv Spjeld By. Det er vanskelig å forstå at det er så stor forskjell mellom stat og kommune, men det er åpenbart at vi i Lederne også må se på tiltak for å få løftet våre kvinnelige medlemmers andel av menns lønn, sier Spjeld By.

(Graf 2 - følg link til sak)

Island har innført en likelønnsstandard
Fra 1. januar 2018 innførte Alltinget på Island en likelønnsstandard. Den innebærer et krav om sertifisering og dokumentering for bedrifter med minst 25 arbeidstakere, og at kvinner og menn i samme stillinger har samme lønn.
Nestleder Spjeld By berømmer, sammen med likestillingseksperter over hele verden, Island for å ha gjort et slikt konkret grep.

– Her leder Island 1-0, sier hun.

Det nye systemet flytter bevisbyrden fra arbeidstaker til arbeidsgiver for at likelønn er oppnådd og at man har like arbeidsforhold for de samme stillingene.

– En endring i forhold til bevisbyrde, fra dagens situasjon med at arbeidstaker selv må skaffe til veie dokumentasjon på lønnsmessig forskjellsbehandling, og til at arbeidsgiver blir pålagt å bevise at likelønn er gjennomført, kan godt være veien å gå for å få en fortgang i likelønnsarbeidet i Norge, sier Spjeld By.

Loven som er vedtatt på Island, gjelder for 1180 arbeidsgivere med 147 000 ansatte, noe som utgjør ca. 80 prosent av yrkesaktive. Store bedrifter med minst 250 arbeidstakere skulle være sertifisert innen utgangen av 2018, mens fristen for mindre arbeidsplasser (antall 25-89 ansatte) er 31. desember 2021. Altså skal ordningen være innfridd fra 1. januar 2022.

– Det er interessant og relevant kunnskap å få tilført at selv om Island har hatt ganske sterke lovfestede regler for likestilling, så har lønnsgapet mellom kjønnene allikevel fortsatt å eksistere til tross for en rekke likelønnsfremmende tiltak, kommenterer nestlederen.

Det kan finnes mange gode forklaringer på deler av lønnsgap mellom kvinner og menn, men forskere peker på at Islands statistikkbyrå allikevel avdekket et høyst uforklart lønnsgap på 5,7 prosent i 2013. Et slikt uforklart lønnsgap som bunner i kjønnsforskjell kunne muligens tilskrives diskriminering av kvinner.

Hva med en slik standard i Norge?
Daværende likestillingsminister i Norge, Solveig Horne, uttalte til E24 i januar 2018 at et lignende regelverk også kunne bli innført i Norge, og orienterte om at man i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet hadde igangsatt en kartlegging av ordningen på Island og hvilke resultater man ser ut til å oppnå.
Horne påpekte da at det ikke er lov med lønnsdiskriminering i Norge, og at arbeidsgivere har plikt til å fremme likestilling, herunder også lønn, selv om en stor del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes et ganske kjønnsdelt arbeidsliv.

– På tross av lovverket innenfor likestilling, vil jeg peke på at likestillings- og diskrimineringsloven faktisk bidrar til å redusere ansvaret for likestillingsarbeid for private arbeidsgivere gjennom et delvis unntak for private virksomheter med færre enn 50 arbeidstakere, sier Spjeld By.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm poengterer at manglende likelønn i Norge skyldes et sett av årsaker, som fordeling av lederstillinger mellom kvinner og menn, hvordan man belønner kvinners kontra menns arbeid, deltidskulturen i kvinnedominerte sektorer og også skjevhetsfordelingen av omsorgsoppgaver i hjemmet.

Arbeidet er i gang
Arbeids- og sosialdepartementet bestilte et oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning om en kunnskapsrapport på basis av innføringen av likelønnsstandarden på Island. Denne rapporten ble ferdiggjort og behandlet av det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitiske råd og rådets arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet.

Forskerne belyser her grunnlaget for og gjennomføring og implementering av likelønnsstandarden på Island, og gjør noen sammenligninger i forhold til en mulig etablering av likelønnstandard i Norge. Forskerne peker blant annet på ulike forhandlingsstrukturer og andre forutsetninger i Norge og på Island som kan hindre eller redusere behovet for en lignende likelønnsstandard i Norge.

Lederne har forspurt Arbeids- og sosial departementet og Likestillingsdepartementet om hvordan de nå vurderer likelønnsstandarden på Island i forhold til norske forhold. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart. Imidlertid har arbeidsminister Anniken Haugland nettopp uttalt i Stortinget at regjeringen vil vurdere en rapporteringsplikt fra arbeidsgiverne, fordi det åpenbart er en lønnsforskjell som trolig skyldes kjønn.

– Det kunne i hvert fall ikke skade å ta en bred debatt omkring en likelønnsstandard også i Norge, fordi det i det minste vil kunne sette større fokus på og skape en raskere utvikling mot et likelønnet samfunn, avslutter Liv Spjeld By.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, E24, Dagens Næringsliv, Institutt for samfunnsforskning, Ledernes Ledelsesbarometer