Forbruksforskning gjennom 80 år

1. februar 1939 startet arbeidet ved det som den gangen het Statens forsøksvirksomhet i husstell opp på Lærerinneskolen på Stabekk.

Først i 1974 fikk instituttet navnet det var kjent under i mange år, Statens institutt for forbruksforskning.

Moderniseringen av Norge

SIFO startet i sin tid opp med å drive folkeopplysning, produkttesting og gi råd knyttet til kjøp og bruk av varer i hjemmet. SIFOs forskning har endret seg i takt med samfunnet og har stått i fremste rekke i moderniseringen av Norge, av norske hjem og norsk hverdagsliv. SIFOs historie er også historien om overgangen fra et knapphetssamfunn til et velstands- og forbrukersamfunn, fra fokus på husmoren, til forbrukeren og internettkunden, fra fokus på produkter til mer fokus på tjenester. SIFO har alltid hatt et tett samarbeid de andre institusjonene i forbrukersektoren, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, nå –tilsynet. I dette samarbeidet har SIFOs oppgave vært, og skal fortsatt være, å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for norsk forbrukerpolitikk.  

I den første perioden før og etter krigen ble det fokusert mye på:

• Vitamininnhold i ulike matvarer
• Frysing av matvarer
• Vask og stell av klær og tekstiler
• Trygge produkter, f.eks. for barn
• Internasjonal standardisering av produkter og tjenester

Laboratorier befolket av naturvitere, husstellærere, laboranter og ingeniører arbeidet for å teste produkter og å rasjonalisere hverdagslivet.

Fra hjemmet til samfunnet

Fra midten av 1980-tallet gjorde samfunns- og kulturviterne sitt inntog. De hvite lab-frakkene forsvant og fokus dreide over mot:

• Makt- og konkurranseforhold i forbrukermarkeder, f.eks. for dagligvarer
• Forbrukernes kunnskap om produkter og forhold til merking og merkeordninger
• Utvikling av bedre, mer funksjonelle og miljøvennlige forbruksvarer sammen med industrien
• Klima- og miljøvirkninger av forbruk og forbrukets rolle i det grønne skiftet
• Forholdet mellom forbruk og levekår (Referansebudsjett for forbruksutgifter)
• En forbruksbasert tilnærming til fattigdom
• Gjeldsutviklingen i husholdningene
• Matvaner og matkultur og forholdet til norsk næringsutvikling så vel som helse og ernæring
• Digitalisering på hverdagsliv og hvordan det virker inn på maktforhold og den enkeltes sikkerhet/personvern

Forbruksforskningen i dag

Forbruk og levekår handler i dag mye om hva folk tilbys og hvordan de klarer å manøvrere i markeder, og forbrukerpolitikk handler derfor mye om reguleringen av slike markeder. Men det handler også om å forholde seg til nye teknologier, digitalisering i hjemmet, husholdsøkonomi, fattigdom, bærekraft og det grønne skiftet.

SIFO skiftet i 2016 navn til Forbruksforskningsinstituttet SIFO og ble en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Sammen med tre andre forskningsinstitutter, NOVA, NIBR og AFI, skal SIFO videreføre forbruksforskningen, samt forske på forbrukets rolle og betydning for å møte velferdssamfunnets utfordringer.

SIFOs navnehistorikk:

• Statens forsøksvirksomhet i husstell (1939)
• Statens opplysningskontor i husstell (1940)
• Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV, 1970)
• Statens institutt for forbruksforskning (SIFO, 1974)
• Forbruksforskningsinstituttet SIFO (2016)

Eiertilknytning:

• Landbruksdepartementet (LD, 1939)
• Dep. for familie og forbrukersaker (DFF, 1958)
• Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD, 1972)
• Barne- og likestillingsdepartementet (BLD, 1990)
• Kunnskapsdepartementet/OsloMet (2016)