Økt fedrekvote ga ikke mer likestilling i arbeidslivet

I hvor stor grad bidrar fedrekvoten til mer likestilling i hjemmet og på arbeidsplassen? Den nye ISF-rapporten Foreldrepermisjon og likestilling tar for seg utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker i 2009. Forskerne kartlegger foreldrepengeuttak hos mer enn 18 000 norske par som fikk barn like før og like etter at reformen trådte i kraft, og analyserer lønns- og karriereutviklingen for parene i opptil fem år etter fødselen. I tillegg har de gjort dybdeintervjuer med tolv menn som har tatt ut fedrekvoten eller mer.

– Vi ser at den økte fedrekvoten virket etter hensikten når det gjelder permisjonsuttak. Flere fedre tok permisjon, og den gjennomsnittlige pappapermen ble fire uker lengre. I yrkeslivet ser vi imidlertid små eller ingen effekter av reformen på mødrenes lønns- og karriereutvikling i årene etter fødselen, sier forsker Kjersti Misje Østbakken. Hun står bak rapporten, sammen med ISF-kollegene Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød.

Mer samvær mellom far og barn

Forskernes analyser viser at andelen fedre som tok ut foreldrepenger økte med nesten fire prosentpoeng etter reformen. Dette er helt i tråd med intensjonen bak reformen. Samtidig er det påfallende hvor lite parene bruker av fellesperioden i permisjonen til å fordele tiden med barnet, påpeker Østbakken.

– Dette er i og for seg ikke overraskende, siden det alltid har vært en klar tendens til at menn tar akkurat så mye permisjon som de blir tildelt. Det er likevel slående at felleskvoten hos de fleste par i praksis tilhører mor, understreker hun.

Få effekter i arbeidslivet

Foreldrepermisjon bidrar til at kvinner får lange fravær fra jobb i året etter fødsel. Dette fremheves ofte som en av forklaringene på at kvinner har en langsommere lønns- og karriereutvikling enn menn.

– Analysene i den nye rapporten viser imidlertid få målbare effekter av fedrekvoteutvidelsen på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid eller karriereutvikling i løpet av de første fem årene etter at de fikk barn, sier Østbakken.

Sannsynligheten for å bli leder økte med rundt ti prosent for mødrene som ble omfattet av reformen, men den økte like mye for fedrene. Utvidet fedrekvote bidro dermed ikke til å redusere karriereforskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lederstillinger.

Endret syn på farsrollen

I dybdeintervjuene fremhevet fedrene foreldrepermisjonen som viktig for tilknytningen til barnet. Forskerne finner ikke noe klart mønster hvor par som tar mer fedrekvote har en likere fordeling av ansvaret hjemme etter permisjonstiden. Derimot har mennenes jobbsituasjon stor betydning for permisjonsuttaket og arbeidsdelingen hjemme i ettertid.

– Fedrene vi har intervjuet gir uttrykk for at de er opptatt av å ta permisjon på en måte som gjør at de ikke risikerer å bli erstattet eller hengende etter på jobb, og som ikke skaper problemer for arbeidsgiver, understreker Ragni Hege Kitterød

Under intervjuene fortalte fedrene om sterke forventninger om å være aktivt involvert i barnas liv fra fødselen. Tidsbruksundersøkelser viser også at norske menn bruker stadig mer tid på husarbeid og omsorg for barn. Forskerne mener derfor at fedrekvoten trolig har bidratt til en gradvis endring i synet på farsrollen, som kan fremme likestilte holdninger og likestilt foreldreskap på sikt. Likevel er det fortsatt ubesvarte forskningsspørsmål om likestilling i arbeidslivet som bør undersøkes grundigere.

– Sannsynligvis er det nødvendig å gå mer i detalj også på spørsmål knyttet til mors jobbsituasjon og fravær i forbindelse med fødselspermisjon, blant annet når det gjelder risikoen for å bli hengende etter i karriereutviklingen, sier Kjersti Misje Østbakken.

Klikk her for å lese hele rapporten Foreldrepermisjon og likestilling.