Økt fedrekvote ga ikke mer likestilling i arbeidslivet

I hvor stor grad bidrar fedrekvoten til mer likestilling i hjemmet og på arbeidsplassen? Den nye ISF-rapporten Foreldrepermisjon og likestilling tar for seg utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker i 2009. Forskerne kartlegger foreldrepengeuttak hos mer enn 18 000 norske par som fikk barn like før og like etter at reformen trådte i kraft, og analyserer lønns- og karriereutviklingen for parene i opptil fem år etter fødselen. I tillegg har de gjort dybdeintervjuer med tolv menn som har tatt ut fedrekvoten eller mer.
– Vi ser at den økte fedrekvoten virket etter hensikten når det gjelder permisjonsuttak. Flere fedre tok permisjon, og den gjennomsnittlige pappapermen ble fire uker lengre. I yrkeslivet ser vi imidlertid små eller ingen effekter av reformen på mødrenes lønns- og karriereutvikling i årene etter fødselen, sier forsker Kjersti Misje Østbakken. Hun står bak rapporten, sammen med ISF-kollegene Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød.
Mer samvær mellom far og barn
Forskernes analyser viser at andelen fedre som tok ut foreldrepenger økte med nesten fire prosentpoeng etter reformen. Dette er helt i tråd med intensjonen bak reformen. Samtidig er det påfallende hvor lite parene bruker av fellesperioden i permisjonen til å fordele tiden med barnet, påpeker Østbakken.
– Dette er i og for seg ikke overraskende, siden det alltid har vært en klar tendens til at menn tar akkurat så mye permisjon som de blir tildelt. Det er likevel slående at felleskvoten hos de fleste par i praksis tilhører mor, understreker hun.
Få effekter i arbeidslivet
Foreldrepermisjon bidrar til at kvinner får lange fravær fra jobb i året etter fødsel. Dette fremheves ofte som en av forklaringene på at kvinner har en langsommere lønns- og karriereutvikling enn menn.
– Analysene i den nye rapporten viser imidlertid få målbare effekter av fedrekvoteutvidelsen på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid eller karriereutvikling i løpet av de første fem årene etter at de fikk barn, sier Østbakken.
Sannsynligheten for å bli leder økte med rundt ti prosent for mødrene som ble omfattet av reformen, men den økte like mye for fedrene. Utvidet fedrekvote bidro dermed ikke til å redusere karriereforskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lederstillinger.
Endret syn på farsrollen
I dybdeintervjuene fremhevet fedrene foreldrepermisjonen som viktig for tilknytningen til barnet. Forskerne finner ikke noe klart mønster hvor par som tar mer fedrekvote har en likere fordeling av ansvaret hjemme etter permisjonstiden. Derimot har mennenes jobbsituasjon stor betydning for permisjonsuttaket og arbeidsdelingen hjemme i ettertid.
– Fedrene vi har intervjuet gir uttrykk for at de er opptatt av å ta permisjon på en måte som gjør at de ikke risikerer å bli erstattet eller hengende etter på jobb, og som ikke skaper problemer for arbeidsgiver, understreker Ragni Hege Kitterød
Under intervjuene fortalte fedrene om sterke forventninger om å være aktivt involvert i barnas liv fra fødselen. Tidsbruksundersøkelser viser også at norske menn bruker stadig mer tid på husarbeid og omsorg for barn. Forskerne mener derfor at fedrekvoten trolig har bidratt til en gradvis endring i synet på farsrollen, som kan fremme likestilte holdninger og likestilt foreldreskap på sikt. Likevel er det fortsatt ubesvarte forskningsspørsmål om likestilling i arbeidslivet som bør undersøkes grundigere.
– Sannsynligvis er det nødvendig å gå mer i detalj også på spørsmål knyttet til mors jobbsituasjon og fravær i forbindelse med fødselspermisjon, blant annet når det gjelder risikoen for å bli hengende etter i karriereutviklingen, sier Kjersti Misje Østbakken.
Klikk her for å lese hele rapporten Foreldrepermisjon og likestilling.
Nøkkelord
Kontakter
Kjersti Misje ØstbakkenForsker, Institutt for samfunnsforskning
Tel:991 62 556k.m.ostbakken@samfunnsforskning.noHallvard KvaleKommunikasjonsrådgiver
Tel:+47 976 90 076hallvard.kvale@samfunnsforskning.noBilder

Om Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.
Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.
Følg pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Boklansering: Eliter i endring19.10.2022 14:00:16 CEST | Pressemelding
Den nye boken «Eliter i endring» spør hvem de norske elitene er og hvordan de skiller seg fra resten av befolkningen. Torsdag 20. oktober kl. 14:30 lanseres boken ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og vi har invitert noen eliter til debatt. I panelet deltar Kristin Skogen Lund, Bjørgulv Braanen, Mari Teigen og Torbjørn Røe Isaksen (moderator). Forfatterne av boken er forskere Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen.
Følger lokale partilag og lister med i tiden?14.10.2022 12:00:00 CEST | Pressemelding
Fredag 21. oktober lanseres forskningsrapporten «Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi» av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten er produsert i samarbeid med NORCE på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og gir et oversiktsbilde av aktivitet og organisering av kommunepartier og lokale lister i Norge. ISF inviterer journalister og andre interessenter til frokostlansering for presentasjon av hovedfunn og paneldebatt.
Ti år etter – hva lærte vi ikke av 22. juli-kommisjonen?26.8.2022 08:42:24 CEST | Pressemelding
Det er ti år siden 22. juli-kommisjonen avga sin rapport om angrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. I dag publiserer Tidsskrift for samfunnsforskning et spesialnummer som kritisk undersøker 22. juli-kommisjonens arbeid og rapport. I den forbindelse inviterer Institutt for samfunnsforskning til lanseringsseminar tirsdag 30. august.
Valgforskning.no – ny nettside fra Valgforskningsprogrammet med velgerprofiler og viktige valgsaker over tid18.8.2022 09:30:00 CEST | Pressemelding
I dag lanserer Institutt for samfunnsforskning (ISF) Valgforskning.no. Den nye nettsiden viser blant annet valgresultater, trender og utvikling av velgernes viktigste saker samt kjennetegn ved de ulike partienes velgere. Tallene kommer fra Valgforskningsprogrammets data som strekker seg tilbake til 1957.
Ny rapport: Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?1.4.2019 08:35:51 CEST | Pressemelding
Ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning sammenfatter forskningen på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom