Isabel Raad. Boknyhet. Shirog - Jenta jeg en gang var

«Jeg skulle ønske jeg hadde blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født», forteller hun. Dette setter tonen for innholdet i boka. Isabel forteller åpent og svært personlig om oppveksten i en hardt prøvet innvandrerfamilie, med familiemedlemmer i sviktende roller, gjentagende opphold på krisehjem, voldsepisoder, politiutrykninger og inntrykk ingen mennesker skulle vært utsatt for eller vitne til. Og, ikke minst, en barnevernstjeneste som ikke griper inn. Dette før hun fyller åtte år. Fra da av eskalerer helvetet, som fører til at hun som elleveåring setter seg på barnevernkontorets trapp og ber på sine knær om å bli akuttplassert i fosterhjem. Men dramatikken er på ingen måte over. De voksnes svik fortsetter, trusler og livsfarlige hendelser preger henne, og Isabel får merke hvordan tapt skolegang og en oppvekst i en mildt sagt kaotisk atmosfære preger henne, også videre som ung voksen.

I boka tar Isabel et oppgjør med fordommene hun i dag blir utsatt for, og forteller blant annet svært ærlig om nedturen etter operasjonene - en periode hun beskriver seg selv som alvorlig syk. Oppgjøret med barnevernet står også sentralt. Men alt i alt er dette en beretning om et dramatisk liv, som til slutt går bra. Historien om et ekte løvetannbarn.

Boka er Isabels rene fortelling, skrevet som om leseren er en del av en fortrolig samtale med den populære bloggeren. I lang tid har nysgjerrige følgere lurt og spurt: «Kan du ikke fortelle mer om oppveksten din?», «Hvorfor bodde du i fosterhjem?» og «Hvorfor snakker du aldri om pappaen din?». Disse spørsmålene har Isabel unnlatt å kommentere i flere år. Nå kommer svaret på alt følgerne hennes lurer på – og mer til. Den sanne fortellingen er interessant for alle mennesker, i alle aldre, som vil utfordre fordommene sine, lese en historie som aldri står stille, og som vil oppleve det hele bildet av et menneske i offentlighetens lys. Ingen er bare det som synes.