Må trappe opp støtten til forskningsinstituttene

Det sier styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), som er tilknyttet Abelia. Holden er også administrerende direktør ved Norsk Regnesentral.

I sin kommentar til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier han at det er svært bra at den fremhever basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene, og at det også er lagt inn i forslag til statsbudsjett for 2019 som ble presentert mandag.

– En slik satsing har vært vedtatt i en rekke stortingsmeldinger, og er anbefalt av OECD. For troverdigheten til politikken, er det viktig at slike vedtak følges opp. Med en videre opptrapping på samme nivå som det regjeringen har foreslått for 2019, vil vi om fire år halvere avstanden til de andre instituttgruppene i Norge, og dermed vil instituttene oppnå en basisbevilgning som er nesten halvparten av internasjonale konkurrenter. Det er god hjelp, sier Holden.

Instituttene får for liten plass

Mange av de største europeiske forskningsinstituttene har en basisbevilgning på mellom 25 og 50 prosent. Til sammenligning har SINTEF, som er Norges største og Europas fjerde største forskningsinstitutt, en basisbevilgning på bare sju prosent.

FFA mener også forskningsinstituttene har fått for liten plass i den reviderte langtidsplanen.

– Når man fokuserer på samfunnsutfordringer, er forskningsinstituttene førstelinjen i å se på problemene anvendt og tverrfaglig, mens UH-institusjonene i hovedsak er andrelinjen med den langsiktige disiplinorienterte forskningen og undervisningen. Jeg tar ikke stilling til hva som er viktigst, men man kan ikke overse de som er nærmest utfordringene og brukerne, sier Holden.

Selv om FFA mener at det er det er klare forbedringsområder, er han ikke tvil om viktigheten av langtidsplanen.

– Det er viktig å understreke at langtidsplanen har virket. Den har vært at viktig instrument for langsiktig prioritering og styring, og regjeringen fulgte opptrappingsplanene i forrige periode på en god måte.

– Den forrige langtidsplanen la vekt på samfunnets behov for økt kunnskap. Det er bare med dette utgangspunktet vi kan forsvare de store bevilgningene som går til forskning. Revideringen følger opp den forrige planen på en god måte. Hovedlinjene ligger fast. Og det er gjort noe nødvendige justeringer av kursen etter fire år, sier Holden.

Han forteller at FFA støtter de tre overordnede målene om konkurransekraft, samfunnsutfordringer og faglig kvalitet. De støtter også å opprettholde prioriteringene: hav, klima og miljø, offentlig sektor og næringsliv.

Mer forpliktende engasjement

– Opptrappingen med et teknologiløft og fornyelse og omstilling av næringslivet er også helt nødvendige. Digitalisering vil endre næringslivet, endre offentlig sektor og er kritisk for samfunnssikkerheten uavhengig av Norges forskningsbudsjett. Men Norge har muligheten til å ligge foran internasjonalt, ta gode posisjoner for norsk næringsliv, styrke offentlig sektor og trygge sikkerheten. Da må det satses nå og dette er en klar prioritering i langtidsplanen, sier Holden.

Han mener det finnes en klar svakhet ved den reviderte planen.

– I forrige periode var de økonomiske forpliktelsene knyttet til Kunnskapsdepartementet, mens Nærings- og fiskeridepartementet har kommet med denne gang. Vi savner imidlertid det forpliktende engasjementet fra de andre departementene. Hvordan skal vi for eksempel håndtere samfunnssikkerhet uten forpliktelser fra justis, samferdsel, klima og miljø og utenriks? Mer forpliktelse fra de andre departementene behøver ikke å kreve mer penger, sier Holden og oppsummerer FFAs inntrykk av den reviderte langtidsplanen:

– Dette er et godt forslag til en revidering av langtidsplanen med mange gode grep. På flere områder kan den imidlertid gjøres tydeligere, bedre og mer forpliktende.

Mer informasjon:

Styreleder i FFA, Lars Holden, 22852672
Daglig leder i FFA, Agnes Landstad, 91546610