Stjørdal har fått økt sikkerhet mot kvikkleireskred

- Sikringsanlegget har kostet totalt 100 millioner kroner. Rundt 420 personer, 145 boliger, 88 næringsbygg og -areal og infrastruktur har fått økt sikkerhet mot kvikkleireskred, forteller regionsjef i NVE, Kari Øvrelid.

Det har vært et komplisert og omfattende prosjekt. 28 kilometer elve- og bekkestrekninger er sikret og rundt 650 000 kubikkmeter stein og 175 000 kubikkmeter fyllmasser av leire er brukt i støttefyllinger.

- Det har vært et omfattende prosjekt. Lengre strekninger i både Gråelva, Hofstadelva og 20 sideelver er steinsatt i elvebunnen og på sidene. De fleste steder er elvebunnen hevet med 2 meter, forteller Øvrelid.

Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde og ordfører i Stjørdal kommune, Ivar Vigdenes åpnet anlegget med snorklipping og taler. Deretter var det befaring langs sikringsanlegget og symbolsk overlevering av anlegget til kommunen.

- Stjørdal kommune tar over det ferdige anlegget og får da ansvaret for tilsyn og vedlikehold, sier Øvrelid.

Om sikringsarbeidet i Skjelstadmarka

I 1992 startet NVE, i samarbeid med Stjørdal kommune, et storstilt sikringsarbeid i ravinelandskapet i Gråelva-vassdraget for å stanse den truende erosjonsutviklingen fra vassdraget. Sikringsarbeidet ble mer omfattende enn det man så for seg ved oppstart. Blant annet derfor har prosjektet blitt bygget ut i flere etapper.

Endringen av ravinenaturen har krevd utstrakt innsats for å rekonstruere og tilbakeføre elveleiet og dalbunnen til best mulig økologisk tilstand. I tillegg er store områder åpnet for friluftsliv ved at en del anleggsveier er omgjort til stier og turveier.

Ravinelandskapet rundt Gråelva er et meget vegetasjonsrikt område med tett skog og rike biotoper for blant annet rådyr og elg. Det er gjennomført registreringer av vegetasjon, fugl, oter, elvemusling, fisk og bunndyr. Sikringsarbeidene er utført med store hensyn til natur og miljø. Forskningsresultatene så langt tyder på at elvesystemet har fått bedre vilkår for produksjon av laks.

Fakta: registrerte skred i Skjelstadmarka

1676: Børsetfallet. 1 gård gikk med.

1686: Kylloraset. 7 menneskeliv og en gård gikk tapt.

1893: 800.000 m3 leire raste ut. En fjøs med 9 kyr og et gårdstun gikk også med.

1921: Kvålsvedjan. 10 dekar jord raste ut. Gården fraflyttet etter dette.

1962: Hovenraset. 1 menneskeliv og 1 gård gikk tapt.

1975: 10 dekar skogland raste ut.

Pressekontakt:

Mads Johnsen, sikringsteknisk ansvarlig region vest, mobil: 482 98 280
Kjetil Hillestad, kommunikasjonsdirektør, mobil: 479 73 546