Norge øker innovasjonstakten, men mangler eksperter

I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer som lanseres under Arendalsuka.

– Dette gjør oss bekymret. Norge har satt i gang en rekke tiltak innen digitalisering, og det skal regjeringen ha skryt for. Men andre land satser mer enn oss, og det er det som må være målestokk, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Mangler eksperter

Norge ligger på topp i digital bruk i befolkningen, men omfanget av den norske IKT-sektoren og nivået på IT-relatert forskning og utvikling gjør at mange land passerer oss.

– Vi scorer godt på bredde i utdannelsen, men dårlig på spisskompetanse – spesielt innen IKT. Vi er med andre ord jevnt over godt skolert, men mangler ekspertene, sier Haugli.

Abelias Omstillingsbarometer er en årlig rapport som lages av Ny Analyse AS på oppdrag fra Abelia. Den viser hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor (olje og gass) som vekstmotor. 

– SSBs beregninger viser at norsk eksport må dobles frem mot 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå. Det er ingen tvil om at omstillingsutfordringen fortsatt er reell i det norske samfunnet, sier Haugli. 

Øker innovasjonstakten

Omstillingsbarometeret ble publisert første gang i 2016, og viser hvor godt Norge gjør det på en rekke områder som er viktig for omstilling, målt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. 

Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge. Disse er oppsummert i fire hoveddimensjoner: 1. Humankapital, 2. Entreprenørskap, 3. Innovasjon og FoU, og 4. Teknologi og digitalisering.

– Heldigvis viser rapporten at Norge har økt innovasjonstakten gjennom oljekrisen. Vi rykker opp sju plasser fra 15. til 8. plass fordi vi gjør det bedre på både markeds-, produkt- og prosessinnovasjon. Dette kan sees i sammenheng med at næringslivet har økt sin investering i forskning og utvikling (FoU) betydelig, sier Haugli.

Svekket offentlig FoU

Samtidig går offentlige investeringer i FoU ned, og her faller Norge fra en 4. til en 7. plass. 

– Dette er et faresignal. Vi vet at offentlige FoU-investeringer ofte bidrar til økte FoU-investeringer i næringslivet. Når offentlige investeringer går ned, kan det virke negativt på næringslivets innsats – og dermed også på innovasjonstakten, sier Haugli.

Selv om Norge er gode på industriklynger, henger vi etter på samarbeid mellom bedrifter og akademia.

Økt offentlig digitalisering i Norden

De siste årene har det generelle bildet har vært at norske forbrukere er i verdenstoppen i bruk av teknologi, at næringslivet henger godt med, men at offentlig digitalisering henger langt etter. Omstillingsbarometer 2018 viser at Norge gjør det bedre på offentlig digitalisering, og går blant annet opp fra 18. til 14. plass på FNs rangering eGovernment Development.

– Dette er vi glade for, men vi skal være forsiktige med å lene oss tilbake eller slippe jubelen løs. Både Sverige, Finland og Danmark er blant de seks beste landene, og sistnevnte hopper opp fra 9. til 1. plass. Målet må være at vi også er verdensledende, sier Haugli.