
Nye fredsforhandlinger med geriljagruppen ELN

– Freden i Colombia kan bare sikres om alle krigende parter omfattes i fredsprosessen, derfor er det viktig at president Santos legger mye arbeid i forhandlingene med ELN, sier Knut Andreas O. Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.
Torsdag 15.mars starter fredsforhandlingene med ELN etter gjentatte utsettelser. ELN er en revolusjonær og marxistisk gerilja-gruppe som har vært aktiv i flere regioner i Colombia og ble etablert i 1964. President Juan Manuel Santos og regjeringen brøt forhandlingene med ELN i januar i år etter flere voldsepisoder.
I 2016 inngikk myndighetene i Colombia en varig fredsavtale med den største geriljaen i landet, FARC. Fredsavtalen første til at president Santos fikk Nobels fredspris samme år. Som en del av avtalen la FARC ned våpnene og opprettet et politisk parti.
Sist søndag deltok FARC for første gang i valget til ny nasjonalforsamling. Men oppslutningen om det nye partiet ble svært lav. FARC får likevel ti av de 268 setene i Colombias nasjonalforsamling som en del av fredsavtalen, selv om resultatet tilsvarer et lavere antall representanter.
– Å kunne stemme på sin tidligere bevegelse under valget har likevel vært viktig for FARC-medlemmer, sier Lid.
Høyrepartier som er kritiske til fredsavtalen gjorde det sterkt under valget i Colombia søndag, men sikrer seg likevel ikke flertall.Sentrum-venstre-partiene gjorde det godt nok til hindre dette.Sittende president Santos’ sitt parti er fortsatt størst i Kongressen, men hans koalisjon gjorde et dårlig valg generelt. I mai er det presidentvalg i Colombia,.et valg det er knyttet sterke forventninger til da presidenten er den viktigste pådriver for fredsprosessen i landet.
Skjør fredsprosess
Freden i Colombia er skjør, og den er avhengig av at fredsprosessen med FARC – og nå ELN – blir vellykket.
– I tillegg er det svært viktig at reintegreringen av tidligere FARC-soldater i samfunnet lykkes. Hvis dette arbeidet mislykkes, finnes det dessverre mange andre gerilja-grupper og narkokarteller som vil tiltrekke seg den kompetansen som tidligere FARC-soldater har, advarer Lid.
Han tror landet står foran store utfordringer uansett hvilken politisk side som vinner det kommende presidentvalget.
– Utfordringene er spesielt store på landsbygda. I tillegg til at rettsprosessen med FARC må på plass, vil sosial og økonomisk utvikling av distriktene bli avgjørende for om man klarer å få en varig fred i landet. Hvis man klarer å bedre livet til de mest fattige i Colombia, kan man skape resultater. I dag er blant annet mangel på infrastruktur et stort problem. Ofte koster det mer å få varene inn til markedet enn bøndene får i inntekter av å selge maten, forteller han.
Caritas i Colombia
Caritas Norge har hatt prosjekter i Colombia siden 1998. Under fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene har vi arbeidet for at ofrenes stemme skulle bli tatt hensyn til. Nå er organisasjonen en viktig aktør i implementeringen av fredsavtalen. Caritas prosjekter bidrar blant annet til reintegrering av ofre og geriljasoldater i lokalsamfunnene.
Nøkkelord
Kontakter
Ellen HøvikLeder kommunikasjon og marked
Tel:918 61 822ellen.hovik@caritas.noBilder

Om Caritas Norge
Globale utfordringer – lokale løsninger
Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.
Følg pressemeldinger fra Caritas Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Caritas Norge
Caritas Norges kommentarer til revidert statsbudsjett13.5.2020 12:32:55 CEST | Pressemelding
Caritas ønsker å berømme regjeringen Solberg ved at internasjonal bistand opprettholdes i det reviderte statsbudsjettet. Konsekvensene av koronakrisen rammer de fattigste hardest, og solidaritet med verdens fattige er i dag viktigere enn på svært lenge.
Revidert nasjonalbudsjett – Synlige koronatiltak for innvandrere13.5.2020 10:36:22 CEST | Pressemelding
Caritas Norge er positive på regjeringens endringer i revidert nasjonalbudsjett og de økte bevilgningene til barneaktiviteter på asylmottak, og til lokale innvandrer- og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Caritas følger situasjonen på Filippinene13.1.2020 14:02:20 CET | Pressemelding
Caritas følger den alvorlige situasjonen på Filippinene tett. Per nå er mer enn 5 000 familier evakuert.
Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CEST | Pressemelding
The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.
Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CEST | Pressemelding
Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange