
Revidert statsbudsjett 2018: Viktig med økt satsingen på matsikkerhet

– Caritas Norge har i flere år etterlyst en nødvendig satsing på matsikkerhet innenfor bistand. Vårt mål er at dette skal blir en norsk prioritering lik linje med utdanning og helse. For første gang er vi på vei dit, det er veldig bra, sier Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.
Caritas er svært positive til at revidert statsbudsjett viser en synlig opptrapping av satsing på matsikkerhet, som igjen operasjonaliseres i en handlingsplan. Caritas Norge syns det er positivt at opptrappingsplanen om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland legger vekt på å identifisere sammenhenger mellom mat, landbruk, klima, helse, utdanning, næringsutvikling og humanitærhjelp, og at det skal utarbeides en handlingsplan som operasjonaliserer dette arbeidet.
– Vi håper at handlingsplanen vil konkretisere hva slags tiltak og rammevilkår som må iverksettes for at bøndene skal lykkes med verdikjedeutvikling. Vi savner også en tydeligere prioritering av sivilsamfunnet og bondeorganisasjonenes viktige rolle for å lykkes med å bedre matsikkerheten i utviklingsland, sier Lid.
Videre er det svært positivt at ernæring er en tydelig prioritet i opptrappingsplanen og at veksthemming blant barn er inkludert som en overordnet prioritering. Caritas støtter opp om regjeringens fokus på verdikjedeutvikling i landbruket og viktigheten av jobbskaping, men savner her et fokus på viktigheten av organisering av bønder.
– Norge har en unik kompetanse på organisering av bønder som kunne vært spesifisert som del av Norges potensielle merverdi.
Bærekraftig satsing på yrkesopplæring i matproduserende sektor
Regjeringen nye initiativ Kunnskapsbanken og den økte satsningen på næringsutvikling, yrkesopplæring og jobbskaping, er et viktig bidrag inn i arbeidet med fiskeri og akvakultur, blant annet gjennom «Fisk for Utvikling».
– Vi er svært positive til den ytterligere styrkingen og omdisponeringen av 50 mill. kroner ekstra til yrkesopplæring i 2018 innenfor «Fisk for utvikling» i regjeringens nye initiativ; Kunnskapsbanken. Yrkesopplæring og jobbskaping er bærekraftig bistand og et viktig bidrag til å sikre matsikkerhet og ungdom arbeid, sier Lid.
Nødvendig økning til humanitær innsats
Bevilgningen foreslås økt med 116.2 millioner kroner – til de verste humanitære krisene i verden – i all hovedsak Jemen og Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor til sammen 35 millioner mennesker har akutt behov for humanitær hjelp.
– Med tanke på at krisene i Jemen og DR Kongo er antatt å bli de verste humanitære krisene i 2018, er dette en viktig og riktig prioritering, påpeker Lid.
Når det gjelder økningen i overgangsbistand så er den økt med 10 millioner kroner for å sikre støtet til rohingyane, som befinner seg i en ekstrem situasjon.
– Overgangsbistand er viktig, men vi savner en tydeligere synliggjøring av norske myndigheters prioritering av å sikre en tettere kobling mellom langsiktig utvikling og humanitær assistanse. Det humanitære arbeidet må ha rammevilkår for å kunne bidra over lengre tid i sårbare stater hvor humanitære kriser stadig oppstår.
Kontakter
Ellen HøvikLeder kommunikasjon og marked
Tel:918 61 822ellen.hovik@caritas.noBilder

Om Caritas Norge
Globale utfordringer – lokale løsninger
Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.
Følg pressemeldinger fra Caritas Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Caritas Norge
Caritas Norges kommentarer til revidert statsbudsjett13.5.2020 12:32:55 CEST | Pressemelding
Caritas ønsker å berømme regjeringen Solberg ved at internasjonal bistand opprettholdes i det reviderte statsbudsjettet. Konsekvensene av koronakrisen rammer de fattigste hardest, og solidaritet med verdens fattige er i dag viktigere enn på svært lenge.
Revidert nasjonalbudsjett – Synlige koronatiltak for innvandrere13.5.2020 10:36:22 CEST | Pressemelding
Caritas Norge er positive på regjeringens endringer i revidert nasjonalbudsjett og de økte bevilgningene til barneaktiviteter på asylmottak, og til lokale innvandrer- og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Caritas følger situasjonen på Filippinene13.1.2020 14:02:20 CET | Pressemelding
Caritas følger den alvorlige situasjonen på Filippinene tett. Per nå er mer enn 5 000 familier evakuert.
Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CEST | Pressemelding
The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.
Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CEST | Pressemelding
Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange