Sommertiden slutter søndag 28. oktober

Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig.  Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.  For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 siste søndag i mars og slutter kl. 0300 siste søndag i oktober.

 

Stille klokka fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokka skal stilles  fram eller tilbake ved overgangen sommertid/normaltid.  En huskeregel er denne: På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake.  Om våren ser man fram til sommerferien, og  stiller derfor klokka en time fram.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokka i løpet av søndagen, men vil du holde klokka nøyaktig oppdatert stilles tiden tilbake en time, fra klokka 0300 til klokka 0200 natt til søndag 28. oktober.

Solaktivitet kan påvirke klokker på jorden
Kraftige utbrudd på solen kan skape nok røre i jordens magnetfelt og ionosfære til å blokkere mottak av signaler fra navigasjonssatellitter. For å bestemme posisjon ved hjelp av GPS må en mottaker også bestemme nøyaktig tid. En typisk posisjonsfeil på 3 meter tilsvarer at GPS-mottakeren må korrigere sin interne klokke slik at den ikke går mer enn ti milliarddels sekund feil. GPS gjør det derfor mulig å styre enkle kvartsklokker til å gi en nøyaktighet og stabilitet man ellers bare oppnår med svært dyre atomklokker.  GPS-styrte klokker brukes rundt om i verden i stor skala til å gi riktig tid i industrielle prosesser, finansielle transaksjoner og til synkronisering av teletjenester. Solstormer som blokkerer GPS vil derfor kunne påvirke systemer som bruker GPS-styrte klokker til synkronisering.

Fikk du med deg skuddsekundet natt til 1. juli?
IERS (www.iers.org ), det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen, bestemte 5. januar i år at det skulle legges til ett sekund – et såkalt skuddsekund – til verdens offisielle tidsskala UTC i slutten av juni 2012.  I Norge skjedde dette ved at vi fikk et ekstra sekund rett før kl 0200 den 1. juli.

Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 300 atomurene som bestemmer UTC går jevnt.  Skuddsekund sørger for å holde klokketiden UTC i takt med jordrotasjonen slik at solen fortsetter å stå i sør ved nullmeridianen i Greenwich kl 12:00:00 UTC. Dette er vel å merke i gjennomsnitt i løpet av et år (derav betegnelsen Greenwich Mean Time), siden lokal soltid varierer med omtrent pluss/minus ett kvarter i løpet av året. Denne variasjonen skyldes jordens elliptiske (avlange) bane rundt solen.

Skuddsekundet er omstridt fordi det kan skape problemer for datasystemer som er avhengige av riktig tid. Google valgte å "smøre skuddsekundet utover" ved å sette ned takten på sitt klokkesystem et døgn før 1. juli for å slippe å legge til et ekstraordinært sekund. Forslag om å avskaffe skuddsekundet har møtt motstand.  Avvikles skuddsekundet vil samtidig Greenwich-meridianen slutte å være bindeleddet mellom solens gang over himmelen og verdens klokketid.  Spørsmålet har vært utredet i en rekke internasjonale organer siden år 2000 og skulle vært endelig avgjort av den internasjonale teleunionen (ITU) i januar i år, men har vist seg så betent at en avgjørelse er foreløpig utsatt til 2015.

Kontaktperson i Justervesenet:  Senioringeniør Harald Hauglin
hha@justervesent.no