Det norske kilogrammet har lagt på seg
Kan eit lodd verkeleg leggja på seg? Til og med den norske prototypen? Og påverkar det alle dei andre lodda i Noreg som ser opp til akkurat dette loddet?

Opp 44 mikrogram – men det går bra
Loddet har hatt ein tendens til å leggja på seg dei siste tiåra, og trenden held fram. No har loddet lagt på seg heile 44 mikrogram sidan målinga i 2011. Då vart lodda vaska for å “ta av seg” overflødig masse, men ikkje denne gongen.
Det siste kalibreringsresultatet stemmer betre overeins med dei historiske verdiane til prototypen. Derfor er det vedteke å ikkje vaska han i år.
Det er viktig å understreka at denne vektendringa ikkje utgjer eit så alvorleg problem som ein i utgangspunktet kunne tru. Prototypen er ikkje det einaste loddet ein kan støtte seg til. I tillegg til prototypen reiste også to primærnormaler i rustfritt stål til Paris. Ved å inkludera alle tre lodda i kalibreringsprosessen blir eventuelle feil minimerte. Når Justervesenet får verdiane på primærnomalane vil Muhammad bruka dei tre lodda i utrekninga som skal danna grunnlag for kalibreringar. For å sikra større stabilitet vil det likevel bli utført ei kontrollkalibrering i 2026.
Dette inngår i sporbarheitskjeda, og når kundar leverer lodd til kalibrering hos Justervesenet får dei vita heilt eksakt korleis lodda ligg an, med sporbarheiten til høgaste nivå ivareteken.
Men kva får eit lodd til å leggje på seg?
Det er neppe snakk om julemat eller chips. Med mindre Muhammad eller dei andre på masselaboratoriet har teke på loddet med potetgullfeitt på fingrane. Men det har dei ikkje, for det er strenge prosedyrar på korleis loddet skal behandlast.
– Prototypen er laga av ei platina-iridium-legering, nærare bestemt 90 % platina og 10 % iridium. Sjølv om ho er svært motstandsdyktig mot korrosjon, kan ho danna tynne oksidlag over tid, noko som kan påverka den målte massen, seier Muhammad.
Og så lenge det handlar om fysiske gjenstandar vil det alltid gi rom for uvisse.
Loddet i Paris er ikkje lenger definisjonen
I 2019 vart SI-systemet revidert, og kilogrammet vart knytt mot ein naturkonstant. Fram til då var definisjonen på eit kilogram massen av loddet som står hos BIPM i Paris. No tek definisjonen utgangspunkt i ei fiksering av Planck sin konstant, og gjer alle andre enn metrologer svimle:
Planck sin konstant h er 6.626 070 15 x 10-34 J s
I dag nyttast ein konsensusverdi (ein slags gjennomsnittsverdi) på kilogrammet, som er basert på målinger frå dei ulike landa sine “justervesen”.
Fram til 2019 var det faktisk sånn at dersom the grand K, altså loddet i Paris, hadde fått eit fingeravtrykk på seg, eller bevare-oss-vel vorte mista i golvet, ville i prinsippet alt anna i verda endra vekt. Fordelen ved at me no har gått vekk frå ein definisjon som er knytt til ein fysisk gjenstand, gjer at dette ikkje lenger speler så stor rolle. For naturkonstantar har nokre fordelar. Mellom anna at dei nettopp er det dei er – konstantar!
For dei interesserte: Faktaark om masse og redefinering av kilogrammet
Kontakter
Ina Marlen AndresenKommunikasjonsrådgiver
Tel:64848495Tel:97973435ima@justervesenet.noThomas FramnesInformasjonssjef
648 48 452
Bilder


Om oss
Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit.
Følg pressemeldinger fra Justervesenet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Justervesenet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Justervesenet
Søndag byr på en ekstra time!23.10.2025 10:00:00 CEST | Pressemelding
Hvor mange ganger har man ikke tenkt at man gjerne skulle skrudd tiden tilbake? Det kan vi på søndag.
Justervesenet på veg ut i verdsrommet?13.10.2025 14:50:06 CEST | Aktuelt
Ny teknologi, utvikla i Noreg, kan spare store ressursar for romverksemder og gje meir nøyaktige klimamålingar. I eit EURAMET-prosjekt som er koordinert av Justervesenet, har Justervesenet, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) samarbeida om forsking. Resultatet kan snart bli ein viktig del av framtidas satellittar.
Når nøyaktig tid settes på prøve18.9.2025 13:17:19 CEST | Pressemelding
Hva skjer hvis klokka går feil? Om det bare gjelder vekkerklokka, får du kanskje en stressende morgen. Men nøyaktig tid er en forutsetning for et velfungerende samfunn, og det er nettopp her Justervesenet spiller en viktig rolle.
Justervesenet avdekket flere avvik under storstilt drosjekontroll27.5.2025 08:10:40 CEST | Aktuelt
Under en stor tverretatlig kontrollaksjon rettet mot drosjenæringen i Ålesund natt til 25. mai, kontrollerte Justervesenet 43 kjøretøy og avdekket avvik ved 5 av dem. Kontrollene ble gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten, som del av A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal.
Derfor er denne 150 år gamle avtalen viktig for deg2.5.2025 07:45:00 CEST | Aktuelt
Den 20.mai 1875 signerte Norge og 16 andre land Meterkonvensjonen i Paris – så skulle man ikke lenger bruke alen, tomme eller favn. Avtalen fikk betydning for hele verden, og ikke minst Justervesenet, som jobber med måling og målestandarder i Norge. Datoen for signeringen ble senere etablert som verdens metrologidag, og i år markeres 150-årsjubileet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom