Bemanningsnorm vil svekke det lokale handlingsrommet

Kronikken er skrevet av styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

- Det er aldri noen som har gått så langt i å detaljstyre kommunene som det vi gjør nå, har statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet uttalt om forslaget til bemanningsnorm i barnehagene. Dette viser klart at den lokale utdannings- og oppvekstpolitikken er under statlig press.

Regjeringen har foreslått å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen i barnehager. Innføring av en bindende bemanningsnorm vil være den mest omfattende statlige styringen av barnehagesektoren siden innføringen av barnehageloven i 1975.

KS mener at god bemanning og et stabilt og kompetent personale er viktig for å gi barnehagebarn og foreldre trygghet og positive opplevelser i barnehagen. Vi støtter ambisjonene om høy kvalitet i barnehagesektoren og at god bemanningstetthet og høy andel barnehagelærere kan være et bidrag til dette, men vi mener at virkemiddelet er feil. Virkemiddelet regjeringen har foreslått, og som stortinget skal behandle de nærmeste ukene, er en statlig bindende bemanningsnorm på barnehagenivå. KS mener dette ikke er riktig måte å løse utfordringene i barnehagesektoren på.

Vi er kritiske til utredningen av de administrative og økonomiske konsekvensene av den foreslåtte normen. En detaljstyring uten tilstrekkelig finansiering svekker det lokale handlingsrommet. I praksis vil kommunenes mulighet til å prioritere ut fra den enkelte barnehages behov, svekkes. Normen vil i mange tilfeller føre til at andre tiltak og tjenesteområder i kommunen må nedprioriteres

KS mener derfor at kommunene må kompenseres for nye lovkrav og gis virkemidler til å utvikle en samordnet lokal barnehagepolitikk som omfatter alle barnehager i kommunen, uavhengig av eierskap.

Fordi kommunale barnehager i snitt oppfyller bemanningsnormen velger Regjeringen ikke å tilføre nye midler. Dette bryter med prinsippene for statlig styring av kommunesektoren, som nettopp sier at kommunesektoren skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter ved regelverksendringer.

I statsbudsjettet for 2018 ble det også vedtatt en annen bemanningsnorm i utdanningssektoren, nemlig lærernormen. I budsjettvedtaket står det at ingen kommuner skal tape på dette. Altså har Regjeringen valgt å finansiere to like normer ut fra to ulike prinsipper. På spørsmål om finansiering av bemanningsnormen henviser i stedet Regjeringen til at de frie inntektene til kommunene er økt. En finansiering av pedagog- og bemanningsnorm etter prinsippene som er lagt til grunn for lærernormen vil koste omtrent 1,4 milliarder kroner, én milliard mer enn bevilgningen til pedagognormen. Nesten 100 kommuner har derfor satt fullfinansiering av normene som betingelse for støtte til bemanningsnorm.

I dag er det barnehageeier som selv bestemmer bemanningen. At kommunale barnehager i snitt oppfyller bemanningsnormen betyr at de fleste kommunene har prioritert bemanning, kompetanse og kvalitet. Kommunene kan imidlertid ikke pålegge private barnehager å ha samme bemanning som det er i kommunale barnehager. En konsekvens av dette er at bemanningen er dårligere i private barnehager. Telemarksforskning lanserte nylig en rapport der det kommer frem at barnehagekjedene har lavest bemanning og at dette er en av grunnene til at disse kan drive med overskudd.

En mulighet for kommunene til å stille like krav til alle barnehagene i kommunen vil bidra til reell likebehandling mellom kommunale og private barnehager, øke muligheten for å investere i et godt barnehagetilbud for alle barn, legge til rette for at bemanningsnormen ikke blir en minimumsnorm og at offentlige tilskudd kommer barna til gode.

KS mener at det er bra med økte forventninger til barnehagetilbudet, men en innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert.