Boligeiere går glipp av hundretalls millioner

Enova delte totalt ut over 2,3 milliarder kroner i støtte i 2017, men bare 165 millioner gikk til boligeiere. Det ble totalt gitt støtte til 8 123 energitiltak i norske husholdninger i fjor.

Det innebærer at kun 7 prosent av Enovastøtten i 2017 gikk til boligeiere og deres energitiltak. Det kommer frem i Enovas årsrapport som ble lagt frem i går.

– Her er det et stort ubrukt potensial, og landets boligeiere går glipp av hundretalls millioner i enøk-støtte, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Huseierne mener at man må se på ordningen, og være åpen for at energisparing i husholdningene kanskje ville blitt bedre ivaretatt et annet sted enn Enova. Husbanken kan være en mulighet.

Påslag på strømregningen

Hvert år betaler private husholdninger inn i underkant av 400 millioner til det statlige klima- og energifondet som Enova er satt til å forvalte.

Innbetalingen skjer gjennom et påslag på 1 øre/kWh på strømregningen.

Enova er gjennom sin avtale med staten forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene, men disse midlene brukes altså ikke opp.

– Dette viser at ordningen er for dårlig kjent og at boligeierne ikke ser på ordningen som særlig attraktiv, sier Meyer.

Huseiernes Landsforbund har fått gjennomført en spørreundersøkelse gjennom Ipsos som også bekrefter dette. Undersøkelsen viser at 67 prosent av boligeierne er opptatt av å gjøre boligen mer miljøvennlig, men hele 58 prosent var ikke klar over at det er mulig å få støtte til slike tiltak.

Mange er heller ikke klar over at de som strømkunder selv betaler inn til ordningen over strømregningen.

Flytt ordningen til Husbanken

Meyer viser til flere mulige løsninger for å styrke ordningen.

- Styrking av informasjonsarbeidet er det mest nærliggende, ikke minst mot håndverkere og ansatte i byggevarebransjen. Dersom forbrukere møter håndverkere med god kunnskap på energiområdet når det skal utføres nødvendig vedlikehold, øker dette sjansen for at det gjennomføres lønnsomme energitiltak.

Det kan også tenkes at energisparing i boliger kunne blitt bedre ivaretatt et annet sted enn i Enova, og at husholdningenes bidrag kan flyttes et annet sted.

En mulighet kan være å legge ansvaret til Husbanken som har boligeiere som målgruppe.

– Enovas hovedprioritering er å støtte nye tiltak som er klar for markedsintroduksjon, og i mindre grad prosjekter som baserer seg på å bruke moden teknologi. I boligsektoren er det jo, med noen få unntak, nettopp det å bruke moden teknologi som etterisolering, bytte vinduer og installasjon av varmepumper som gjerne er mest aktuelt for boligeierne, sier Meyer.

Her kan du selv sjekke hva det gis støtte til.

- Viktig med energisparingstiltak

– Huseierne er opptatt av miljøvennlig boligpolitikk. Boligsektoren har en nøkkelrolle dersom vi skal nå målene for energisparing, og tallenes tale er veldig klar — virkemidlene treffer ikke godt nok. Vi har et sterkt ønske om å bidra til å gjøre dem bedre, sier Meyer.

Vi vet at energibruken i nordmenns boliger øker, og norske husholdninger og fritidsboliger står for omtrent en fjerdedel av innenlands energiforbruk i Norge. Dette vil Huseierne gjøre noe med.

- Dette bør være en tankevekker for Enova og for politikerne. Blant dem vi har spurt som har gjennomført energisparende tiltak i egen bolig, og som har kjent til at støtteordninger eksisterer, har hele 85 prosent latt være å søke om støtte. Det viser at det er et stort behov for å evaluere hvordan dette har fungert så langt, og se på om det finnes bedre løsninger.

Huseiernes Landsforbund eller folk flest har ikke noe imot at vi alle er med på å betale for energisparingstiltak, så lenge pengene faktisk bli brukt til nettopp det. Når de som ble spurt i undersøkelsen fikk valget mellom å øke støtteutbetalingene eller å redusere avgiften, svarte over halvparten at de ønsket økte utbetalinger. Bare en fjerdedel ønsket å kutte avgiften.

- Huseierne vil gjerne bevare denne ordningen. Men det avhenger av at en mer forholdsmessig andel av det boligeierne betaler inn til Enova, også kanaliseres tilbake til husholdningene. Det stiller krav til at støtteordningene for energisparing tilpasses bedre til boligeiernes interesser og behov, avslutter Meyer.

linda@huseierne.no