Fryser du i kulden, og fyrer du med ved?

Beregninger fra det europeiske miljøbyrået viser at rundt 1600 nordmenn døde for tidlig i 2016 grunnet luftforurensning. Årsaken til dette handler om at dårlig luft, eller luft med høy konsentrasjon av fint svevestøv, kan forårsake eller forverre hjerte- og karsykdommer, astma og lungekreft. En del av de minste støvpartiklene kommer fra vedfyring.

Moderne ovner gir mindre partikkelutslipp

En moderne (renbrenner) vedovn som er designet for å imøtekomme miljøkrav, riktig og god fyringsteknikk, og tørr ved er viktig for at partikkelutslippet skal bli minst mulig.

I Norge har vi regelverk som setter klare begrensninger til maksimale partikkelutslipp fra lukket ildsteder for vedfyring. Problemet er nok at det fortsatt finnes mange, og gamle, ovner som ikke tilfredsstiller kravene. De er ikke rentbrennende nok, og dette medfører økte utslipp og dermed redusert luftkvalitet.

Kravene til ovnene finnes i standarder

Allerede på 90-tallet ble det utarbeidet en serie Norsk Standard for røykutslipp fra lukkede vedfyrte ildsteder (NS 3058 del 1 til 4 og NS 3059). Standardene angir partikler som den mest velegnede utslippsparameter, og de ble utarbeidet med utgangspunkt i vårt tradisjonelle fyringsmønster.

Hensikten med disse standardene er å følge opp overordnede forskriftskrav. Byggteknisk forskrift, TEK 17 §9-10 omhandler utslippskrav til vedovner og der står det at et «lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS 3059».

Kvaliteten på veden har også stor betydning

En ting er gode ovner som tilfredsstiller kravene til lavt partikkelutslipp, men det hjelper ikke hvor gode de er dersom vi fyrer på feil måte eller veden er av dårlig kvalitet. Dette har innvirkning på både partikkelutslippet og ikke minst hvor mye energi veden gir. For eksempel går mye av energien til å fordampe vannet dersom det brukes for våt ved. Det gir dermed både dårlig varme og dårlig fyringsøkonomi.

Den norske vedstandarden, NS 4414 Ved til brensel i husholdningene, har som mål å skaffe ved i samsvar med definerte former og vedkvalitet i henhold til definerte klasser. NS 4414 er lagt opp slik at produsentene lett kan holde seg til standarden i sin produksjon. Det er også krav til merking av emballasjen. Vedsekkens mål i cm skal angis, fortrinnsvis i form av et merke som er festet på sekken.

Nyhogd ved inneholder ca. 50 prosent vann. God ved for fyring i ovnen må tørkes til en fuktighetsprosent ned mot 20 eller lavere.

Når man kjøper ved er det ikke alltid like lett å være sikker på at veden hos vedforhandlerne, enten det er bensinstasjoner, hageforretninger eller hos bonden selv, har den optimale kvaliteten. Det er viktig å se nærmere på vedkubbene. For eksempel kan fargeflekker, dvs. tilløp til soppvekst, tyde på dårlig tørking. Ser man sprekker i endeflatene tyder det derimot på god tørking. Da har vedfibrene trukket seg sammen fordi vannet har fordampet. Det kan også være en ide å ta en «vekttest» eller «lydtest». En våt vedkubbe vil oppleves som tyngre enn en tørr, og dersom man slår to tørre kubber mot hverandre vil de gi fra seg en slags høy klang, i motsetning til to våte kubber som gir fra seg en mer dump lyd.

Hvordan fyre riktig?

Les artikkelen "Vedfyringens ABC" fra Sintef.

Referanser:

NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp, del 1 til 4 fra 1994

NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp – Krav, fra 1994

NS 4414 Ved til brensel i husholdninger, fra 1997

Kilde til opplysningene fra Det europeiske miljøbyrået (EEA): artikkelen "Rundt 470 000 europeere dør for tidlig hvert år på grunn av skadelig svevestøv" i Dagbladet, 2016